Foto: Drew G Stephens

De blåblå har lovet en ny og bedre ruspolitikk, men regjeringserklæringen lover tøffere tider for de som har det tyngst.

Ruspasientene fikk mye oppmerksomhet under valgkampen og så sterke løfter av den påtroppende regjering at optimismen grep om seg. Men for mange vil nok omsvøpet raskt kunne kjennes tvungent og klamt. For Erna Solberg sa, da hun la frem regjeringsplattformen, at det er de motiverte som skal prioriteres. Og rusfrihet er målet.

Motivasjon er en varierende ferskvare og arbeid rettet direkte mot aktive stoffbrukere er det som gir best resultat. Derfor bør ikke tilnærmingen være moraliserende. Rusavhengige bør prioriteres om de er motiverte eller ei!

Nulltoleranse er et politisk korrekt ord for noe så ufyselig som intoleranse.

Og som om politikerne bør sette mål for en pasientgruppe! Det er egentlig et angrep på pasientrettigheten om brukermedvirkning. For rusmiddelavhengige har pasientrettigheter siden 2004, men gruppen kan jo ikke likestilles som pasienter så lenge regjeringen låser fast målsettingen.

Målet med pasientbehandling i helsevesenet generelt skal være livredding og gjenoppretting av opplevd tapt verdighet.

Det står i den nye regjeringserklæringen at forbudet mot bruk og besittelse skal opprettholdes, som for å forsikre at ethvert ledd i tiltakspakken skal være et ledd i praktiseringen av nulltoleranse mot ”narkotika”.’

Nulltoleranse er et politisk korrekt ord for noe så ufyselig som intoleranse! Når H/FrP-regjeringen, akkurat som Bondevikregjeringen, trekker fram de som sitter nederst ved bordet og når de i tillegg sier at folk ikke lenger skal falle gjennom velferdsnettet, da forplikter det langt utover hva deres egen intoleranse tillater.

Det er særlig de med psykiske lidelser og stoffbruk som har blitt gående som svingdørspasienter og levd i ytterste uverdighet i år etter år. Kriminaliseringen medfører selvsagt ubehageligheter for alternative rusmiddelbrukere generelt, men for vanskeligstilte er det verre.

Desperasjonen som kriminaliseringen av vanedannende stoffer medfører, er ytterst belastende og skadelig. Og det skapes hundrevis nye stoffer hvert år, som kan anskaffes ved få tasteklikk.

Forbudspolitikken krever snevert mål om rusfrihet, som igjen hindrer utvikling av en kunnskapsbasert tilnærming overfor aktive stoffbrukere. Skadereduserende arbeid i tett kontakt med aktive brukere, anses under forbudspolitikken som en motsetning til arbeid for rusfrihet. Dette skyldes at kriminaliseringen skaper tankestengsler.

Det pågår en utvikling internasjonalt, der Norge kan bli stående igjen som i en hengemyr. Kriminaliseringen og forbudspolitikken har spilt fallitt. Derfor diskuteres nye måter å takle utfordringene på i FN, EU, Organisasjonen av Amerikanske Stater, I Senatet i USA og mange andre steder.

Kriminaliseringen og forbudspolitikken har spilt fallitt.

Heroinutdelingsklinikker er opprettet i syv land. Andre steder kjører de etter brukerne med metadon. De som sliter med rusproblemer trenger hjelp og ikke straff!

To stater i USA har ved folkeavstemning legalisert cannabis til rekreasjonelt formål, flere andre stater vurderer å gå i samme retning. Mer enn tjue stater har legalisert cannabis til medisinsk formål. De nye syntetiske stoffer skal reguleres legalt i New Zealand fordi kriminalisering ikke virker.

Det har, som Erna Solberg sier, i mange år vært mange som har falt gjennom velferdsnettet. Men det er klare årsaker til det, det er de mest forknytte som faller gjennom velferdsnettets alt for store hull. Det er vanskelig å se at den nye regjeringen er i stand til å tette disse med slike holdninger.

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.