Gjennom en bred folkebevegelse mot fascismen skal kampen mot Gyllent Daggry vinnes.
Med utgangspunkt i det tragiske og kaldblodige mordet av Pavlos Fyssas, et medlem i den antifascistiske bevegelsen i Hellas, som ble stukket ned og drept av Gyllent Daggry-nazister har motstanden mot høyreekstremisme fått ny vind i seilene. Den antifascistiske bevegelsen hadde før det organisert enorme demonstrasjoner i Hellas’ byer med titusener av protesterende deltakere og streikende som har krevd å få Gyllent Daggry (GD) avviklet og få partiets ledere stilt for retten.
Noen dager etter drapet ble GDs ledere arrestert og tiltalt for å ha dannet en terrorgruppe som har stått bak drap og hvitvasking av penger. Vi i den greske antifascistiske bevegelsen anser denne utviklinga som en seier i et slag og planlegger ytterligere aksjoner helt til GDs endelige oppløsning, til lederne straffes og til vi har fått oppreisning for alt det blodet som har blitt spilt i kampen mot rasisme gjennom årene.
Jeg vil analysere fascismefenomenet i Hellas med fokus på tre punkter:
1. Forklaringen på hvorfor fascistene vokste
2. Hvem fikk de stemmene sine fra
3. Hvordan kan dette bekjempes
1. Hvorfor vokste fascismen seg stor?
Den vanlige forklaringen fra etablissementets media, ikke bare i Hellas, men også rundtom i verden, er at økonomiske kriser virker bringer med seg fascismen.
Den er ikke direkte usann, men det er et veldig deterministisk syn. Realistisk sett må man ta i betraktning den politiske interaksjonen som har funnet sted i de tidligere periodene som har ledet opp mot fascisme. Hvis ikke vil vi gi rom til de fra etablissementet som innførte sparepolitikken. De skapte fattigdommen og forholdene for fascismens økende tilslutning og samtidig viser de sitt hykleri ved å uttrykke bekymring for nynazistenes oppstand.
Institusjonalisering av rasismen, den viktigste faktoren
De siste årene, fra og med 2009 og året etter, når IMF-memorandumet ble skrevet under, har vi hatt mer rasisme fra de etablerte partiene slik at den typen utspill som har kommet fra Gyllent Daggry og det ytre høyre har blitt stuerent i de politiske debattene. Vi snakker ikke bare om retorikk, men også politikk i form av institusjonalisert rasisme. Det har blitt opprettet rene konsentrasjonsleire for illegale innvandrere, man har reist et gjerde i Evros på grensa mellom Hellas og Tyrkia, en farlig diskurs har blitt fulgt hvor innvandrere har blitt sagt å ta med seg sykdommer og å være «sanitære bomber» i byene. Alt dette kommer fra andre partier enn GD og slik retorikk og politikk har vist seg hos de to siste regjeringene i Hellas. Statsministeren, Antonis Samaras, brukte i sin valgkamp slagordet «å ta tilbake byene», som selvfølgelig betydde at byene skulle bli gitt tilbake til grekerne. Forskjellen mellom GD og de etablerte partiene lå i stor grad i at det høyreekstreme partiet presenterte seg som de som ikke bare snakket, men som ville gjøre noe og som faktisk gjorde noe gjennom aktivisme.
At venstresida i så stor grad ble stigmatisert og stemplet som ekstreme bidro til at eksistensen av en annen ekstrem part på den andre sida ble rettferdiggjort. Streikene og protestene ble fordømt i så stor grad at nynazistene ble sett på som samme type folk bare av en annen politisk art. Dermed kan vi ikke bare snakke om GDs suksess i Hellas kun på grunnlag av krisa, man må ta med rasismen fra samfunnstoppene og institusjonaliseringen av den i tillegg til stigmatiseringa av venstresida.
2. Hvem stemte på Gyllent Daggry?
Gyllent Daggry tok sine stemmer i tre konsentriske sirkler. Den største av disse sirklene er folket som stemte på GD i protest mot det bestående, som en stemme mot systemet, mot politikerne. I tillegg har en de som brukte å stemme på de andre partiene langt til høyre. Det var de som stemte Det greske konservative partiet i rolige stunder, men som ble trukket ut i marginene – først til det høyreekstreme LAOS – og til slutt endte opp med å tiltrekkes det nynazistiske GD. Den minste og innerste av sirklene består av folk som rett og slett er nazister, de som er GD.
Det er viktig å få med seg at denne innerste sirkelen fremdeles er ganske liten. De er bare opptil noen tusen som er medlemmer av denne gjengen og er de som alltid har drevet voldelige angrep mot innvandrere og venstresida, men suksessen i valget har gitt dem mulighet til å utvide sine kontaktnett og dermed vokse.
3. Hva må gjøres for å bekjempe nazitrusselen?
Det første vi må gjøre er å avsløre dem som det de faktisk er. De er nazister som har prøvd å presentere seg selv som greske nasjonalister med stor omsorg for ferdrelandet. De har en nynazistisk agenda og det er ikke noe annet politisk parti med en kjerne av kriminelle nazister. De er bataljon av pøbler i forkledd som et politisk parti. Derfor må vi hele tiden sette lys på det faktum at de er folk som tror på Hitler og holocaust, og ønsker å gjennomføre slike grufulle forbrytelser igjen.
I tillegg til å avsløre dem må vi ødelegge for deres aktiviteter. Vi må stoppe dem fra å få noe som helst slags plass innenfor samfunnet, nabolagene eller arbeidsplassene. Vi kan ikke la dem få politisk pusterom.
Det tredje er å slå tilbake deres rasistiske ideer som er grunnen til at disse nazistene vinner oppslutning. Vi må tilbake til grunnleggende antirasistisk argumentasjon slik at innvandrerne ikke får skylda for at det sosiale systemet har kollapset, at sykehus og skoler stenger eller at arbeidsledigheten skyter i været.
Til sist må vi bygge en sterk antifascistisk bevegelse, ikke bare i tall, men også i ideer. En bevegelse som teller fagbevegelsen, alle venstresidepartiene og alle de som er redde for fascismens vekst vil slå tilbake trusselen og vinne kampen.
Vi snakker altså ikke om en marginal bevegelse, men de bredeste lag av samfunn vårt. Vi trenger en bred bevegelse som er både radikal og militant. Derfor må vi bygge videre på de mange antifascistiske demonstrasjonene som vi holdt i fjor, men særlig protesten av «de tusen antifascistiske streikende» 25. september i år.
Det er slik vi vil bekjempe fascismen; ved å få med oss og organisere brorparten av samfunnet – flertallet! Det er slik man minimerer fascismen til den lille kjernen den faktisk er og det er slik de slås.
Oversatt av Joakim Møllersen