Jeg ønsker at nivået på offentlige velferdstjenester skal være på nivå med den velstandsutviklingen vi opplever i privat økonomien. Da må vi betale mer skatt.

Foto: Min stemme

Skatt har vært et sentralt tema i valgkampen. Det står hovedsakelig mellom høyresiden, som ønsker å redusere skattene, og venstresiden, som ikke ønsker dette, men heller vil bruke pengene på offentlig velferd. I likhet med partiene på venstresiden mener jeg det er viktig og riktig å prioritere velferd fremfor skattelette. Hva jeg savner, er en debatt om vi bør øke skattene for å utvikle de offentlige velferdstjenestene. For å møte behovene for tjenester som helse og omsorg, er det behov for å bruke mer, ikke mindre, på offentlig velferd.

Må prioritere velferd
Politikk handler om prioritering. Selv om høyrepartiene prøver å gi inntrykk av noe annet, er det en avveining mellom reduserte skatter og velferd. Skattelette vil redusere inntektene til staten. Det betyr at det blir mindre å bruke på offentlige velferdstjenester. Skal vi øke kapasiteten i helsevesenet, få flere sykehjemsplasser og  lærere i skolen, må dette prioriteres.

Hoveddelen av velferdstjenestene i offentlig sektor lar seg ikke automatisere på samme måte som vareproduksjon i industrien, hvor flere maskiner og ny teknologi har gjort det mulig å produsere langt flere varer per årsverk. For å øke tilbudet innenfor tjenester som utdanning og helse, kreves det for eksempel flere lærere og helsefagarbeidere. Det betyr at offentlige tjenester fremstår som mer kostbare sammenliknet med privat vareproduksjon over tid. Dette er ikke noe særegent for offentlige tjenester, men gjelder også private tjenester, som tannlegehjelp, hårklipp, advokatbistand og konserter.

Sterkere vekst i privatøkonomien
Siden begynnelsen av nittitallet har vi hatt en formidabel økning i privat forbruk sammenlignet med veksten i offentlig sektor – selv om andelen som brukes over offentlige budsjetter er opprettholdt. Bare de ti siste årene har veksten i privat konsum vært 40 prosent, mot 22 prosent i offentlig konsum. Det vil si at veksten i vår private velstand har vært den dobbelte av veksten innen utdanning, helse, kultur og eldreomsorg. Skal nivået på offentlige tjenester som helse, omsorg og utdanning følge den generelle velstandsutviklingen, må vi derfor bruke mer penger på offentlige tjenester.

Markedsretting er ikke løsningen
Selvsagt er det viktig å arbeide for å forbedre måten offentlig sektor drives på. Det er imidlertid ingen ting som tyder på at økt privatisering og markedsretting av offentlige tjenester, som høyresiden går inn for, vil gi mer velferd for pengene. Erfaringene fra Norge og Europa viser at slike reformene ikke har ikke de forventede gevinstene. Andy Brunham, helseminister under Tony Blair, forteller i et intervju med The Guardian at noe av det han angrer mest på er at han var med på å slippe private til i britisk helsevesen. Nå tar han til orde for å øke skattene og utvide velferdsstaten.

Økt behov for helse- og omsorgstjenester
Behovet for eldreomsorg og helsetjenester vil etter all sannsynlighet bli større i årene som kommer. Blant annet som følge av at andelen eldre i befolkningen øker. Ifølge beregningene i Perspektivmeldingen 2013, regjeringens vurdering av utsiktene for norsk økonomi de neste 50 årene, må vi bruke mer over offentlige budsjetter for å møte behovet for velferdstjenester. Men dette er noe vi vil ha råd til. Basert på den utviklingen som ligger til grunn i Perspektivmeldingen vil vi også ha en betydelig vekst i vårt private forbruk i årene fremover.

Et reelt valg
I hverdagen kan det være lett å ta det for gitt hvilken viktig rolle de felles velferdstjenestene spiller. Det er når vi trenger hjelp fra det offentlige, vi virkelig ser verdien av det. Når vi blir syke og trenger helsehjelp eller har foreldre som trenger pleie og omsorg. Stilt overfor valget tror jeg mange ønsker å betale mer for at disse tjenestene skal være best mulig.

Jeg ønsker å bruke mer på velferd, men over skatteseddelen. Alternativet er at vi betaler av egen lommebok. Skattefinansiert velferd er et viktig prinsipp i den norske velferdsmodellen.Det sikrer at vi alle har lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester uavhengig av inntekt. Og det betyr at du og jeg får det hjelp når vi trenger det. Derfor mener jeg det er på tide å vurdere skattenivået slik at økt velferd finansiert av fellesskapet blir et reelt alternativ.

Dersom vi ønsker at nivået på de offentlige velferdstjenestene – det vil si at kvaliteten på helsetjenestene, standarden i barnehage og skole – ikke skal sakke akterut i forhold til den private velstandsutviklingen, må også andelen som brukes på velferdstjenester øke.

Skatt handler om velferd og fordeling. En politikk som ikke har som mål å øke ressursene til velferd, men som derimot prioriterer skattekutt, er på sikt ikke forenlig med en satsing på offentlige velferdstjenester.

 

Linda Skjold Oksnes er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, og jobber som rådgiver i Fagforbundet. Hun har tidligere jobbet med klimaspørsmål i Berlin