Har Vesten mistet evnen til annen kommunikasjon og handling enn det som innebærer trusler, bomber eller krig?
Går det mot storkrig i Syria? – Vi vil handle på egenhånd hvis vi ikke får FN med oss, sier britenes utenriksminister William Hague, og får støtte av Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt. Begge glemmer at å gå til krig uten FN-godkjenning er eklatant brudd på folkeretten.
Med en servil norsk presse, sløve frivillige organisasjoner og hukommelsesløse kommentatorer gjør vi vårt til at krigshissende briter får ture frem med nye voldseventyr i Midtøsten. Gudene skal vite at de har tradisjon for det!
Når vår egen Barth Eide forsikrer at Norge bare vil gå til angrep med FN-vedtak i ryggen, er det slett ikke betryggende. Mangelen på protester mot truslene fra London og Washington vil føre oss rett inn i krigen: De er våre Nato-allierte, og vi kan bli delaktige i forbrytelsene før vi vet ordet av det. Norske Venstre vil gjerne være med i koret og vifter med ”Responsibility to Protect”-prinsippene og viser med all tydelighet hvor livsfarlig dette prinsippet er. Blir Norge med og latterliggjør folkeretten?
”Verdenssamfunnet krever” hører vi. Men verdenssamfunnet betyr ikke FN, og representerer ikke engang majoriteten av verdens nasjoner. Verdenssamfunnet betyr ”de sterke”, med andre ord NATO eller stormaktene, i dette tilfelle de vestlige stormaktene. (Jeg har til gode å se ordet ”verdenssamfunnet” brukt når gigantene Russland, Kina eller India krever handling).
I Libya-saken mener Russland og Kina at de ble holdt for narr av NATO. I dag er det nettopp disse landene som representerer et snev av fornuft i Syria-saken. Mens Hague umiddelbart, og uten bevis, ga syriske myndigheter skylden (for at det med all sannsynlighet er brukt gift mot sivilbefolkningen) minnet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov om at det overhodet ikke er i Assads interesse å bruke gift. Derimot, sier Lavrov, er det svært fristende for opposisjonen, inklusive al-Qaida-tropper og en sekterisk og sprikende syrisk opposisjon, nettopp å bruke gass for å sprenge Obamas ”grense” og dermed også få amerikanerne ut i eventyret.
Hva vil være ”verdenssamfunnets” reaksjon hvis det er deler av den syriske opposisjonen som viser seg å ha overtrådt Obamas grense? For man har vel tenkt tanken? Vil man bombe opposisjonen?
Vi glemmer så raskt! Vi har glemt Colin Powells svindelbilder, de som forførte FNs generalforsamling til kamp mot Saddams masseødeleggelsesvåpen! Vi har glemt flyforbudet over Libya som ble til bomberegn som åpnet for full krig! Vil vi huske dette når ”bevisene” kommer for å rettferdiggjøre bombing av Syria? Eller vil vi også denne gangen glemme at sannheten er krigenes første offer?
De siste årenes vestlige voldseventyr i Irak, Afghanistan og Libya har vist oss hundretusener av sivile ofre. Etter Libya ligger Nord-Afrika som en sammenhengende ruin etter all ”hjelpen” da Gaddafi ble myrdet. Mali, Nigeria, Sudan er alle påvirket. Skal ”verdenssamfunnet” snart ta til vettet? Når skal vi slutte å tro at vi kan bombe frem demokrati fra 10.000 meters høyde?
Faktisk var det fra Forsvarets høgskole at fornuften trengte gjennom da oberstløytnant Palle Ydstebø sist uke minnet om at krig først og fremst er ødeleggelse! Har vi og Vesten mistet evnen til annen kommunikasjon og handling enn det som innebærer trusler, bomber eller krig?