Beboerne i Husby henger ikke med på medienes stigmatisering. De vil i stedet ta problemene ved roten.
Foto: http://www.socialistworld.net/
Roen har senket seg over Husby, nord for Stockholm, etter uroen som ble utløst da politiet noen dager før skjøt og drepte en 68 år gammel mann. At røyken nå har lagt seg er ikke politiet, men Husby-beboernes egen fortjeneste.
Mislykket innsats fra opprørspolitiet førte til at uroen tiltok. Opptøyene spredte seg også til andre fattige forsteder i Stockholm. Vitner kunne fortelle at uskyldige tilskuere ble brutalt behandlet og utsatt for rasistiske overgrep.
Etter tre kvelder og netter med voldelige opptøyer og brente biler, samlet lokalt aktive i nettverket Järvas Future til et stort protestmøte 22. mai. Omtrent 500 gikk sammen mot både hærverk og politivold. Samtidig holdt en jentegruppe som kaller seg Streetgäris (Garis: Jente på tyrkisk) en marsj mot hærverk. Disse initiativene, sammen med en økning i nattvandringer, bidro til en helt ny atmosfære med spontane gatefester. Frykten måtte vike for samholdet.
Internasjonal business pekte på klasseforskjellene
Aviser, TV-stasjoner og nyhetsbyråer verden rundt har rapportert om de svenske opptøyene. Flere av reportasjene kom inn på de virkelige årsakene. Selv i verdens største business magasiner stod overskrifter som Opptøyer i Sverige: Det brenner i folkehjemmet og Sveriges opptøyer rettet søkelys mot en voksende økonomisk ulikhet.
De mange intervjuene med oss aksjonister har bidratt til å svekke de tidligere overskriftene om en ”mislykket innvandringspolitikk”, i favør av en erkjennelse om at opprørets sosiale utspring ligger i den nyliberale politikken som har blitt ført i 20 år, og som har akselerert ytterligere med tøylesløse klasseforskjeller i Reinfeldt-regjeringen.
Dessverre fins det unntak: Dagens Nyheter (DN), men også flere andre svenske medier og høyrepolitikere har fortsatt å lete etter opprørsivrige aktivister eller «onde krefter». For eksempel kom dette tydelig frem i Hanne Kjöllers dumme, så vel som grunnløse, forsøk i DN 4. juni på å stemple Ungdomsorganisasjonen Megafon som en slags ”anarkistisk medborgergarde.»
Hva vil Husbys innbyggere
Det foregår nå en lokal mobilisering for felles kamp og planlegging av landsomfattende demonstrasjonene til høsten gjennom «Folkekampanjen for felles velferd» (et nytt nettverk mot budsjettkutt og privatisering). Om disse initiativene lykkes, vil bestemme om opprørenes destruktive eksplosjon vil etterfølges av økt oppgitthet, flykt fra forstedene og rop om mer politi, eller om det hele blir omgjort til bevisst kamp som kan bidra til nytt håp og samhold.
«Hva vil Husbys innbyggere?» var tittelen på et rådslag holdt lørdag 1.juni. Nettverket «Järvas Fremtid» inviterte engasjerte Husby-beboere. Formålet var å utarbeide felles krav og forslag som alternativ til den nyliberale politikken som har ført til Sveriges voksende klasseskiller, og som har rammet Husby og andre forsteder.
Allerede 8. juni ble et nytt møte holdt. Her ble tiltak for å styrke sivilsamfunnet, støtte unge arbeidsledige, styrke svake skoler og motvirke sosial nedrustning diskutert. Et konkret forslag som fikk bred støtte var å kjempe for et allaktivitetshus i Husby, som kunne brukes som arena for lokale foreninger og nettverk, nattvandrere, leksehjelp, foreldrestøtte og fritidsaktiviteter for barn og unge. Forslaget ble presentert av Abdullahi Yusuf, som er aktiv i både ”Husby S-foreningen” og ”Det Islamske Kultursenteret”.
Vil ta tilbake det offentlige rom
Husby-veteran Gunnar Johansson pekte i et sterkt innlegg på de negative konsekvensene av at flertallet av Husbys rekreasjonssentre er lagt ned. Resultatet er tap av dedikerte medarbeidere, som i mange tilfeller fungerte som Husbys reservepappaer og -mammaer.
Vi har mistet mange av våre møteplasser, og vi må ta tilbake det offentlige rom, erklærte han.
Rami Al-Khamisi, fra Ungdomsorganisasjonen Megafon, understreket betydningen av å styrke sivilsamfunnet, og pekte på at det i Husby er flere tomme eller underutnyttede lokaler, som Dalhagsskolen, teateret og den gamle politistasjonen. Støtten til forslaget om å starte opp et nytt ”Fryshuset” i Nordjärva var også sterk. Forslaget er omtalt av nettverket Järvas i deres henvisning til byens ”Vision Järva 2030”.
Behov for et kultursenter for alle
En institusjon som Fryshuset ville være nødvendig i vår del av byen. Det trengs fasiliteter og arenaer for både sport og kulturelle aktiviteter, men det bør også legges til rette for aktiviteter for eldre mennesker.
Planene om rivning av gangbruer og trafikkpasseringer ligger nå på is etter vellykkede protester. I stedet har det kommet forslag om et kulturhus. Om det blir en realitet, avhenger blant annet av om det fins vilje til å flytte ut viktige institusjoner, som Ballettakademiet. Det som trengs er ikke først og fremst et senter for «høykultur» i Husby, men snarere et kultursenter for alle, og en idrettshall, der lokale ungdommer og idrettslag er invitert til å delta i planlegging, bygging og drift.
Det viktigste som kom ut av møtet var at det ble besluttet å danne et nabolagsråd for engasjerte enkeltpersoner, foreninger og nettverk i Husby. Rådet vil være et forum for utforming av nye felles krav og forslag når det gjelder jobb, utdanning, bolig, kultur og fritid. Vi trenger et forum hvor vi kan gå til roten av problemene.
Kasserolleprotester og større mobiliseringer
Alt tyder på at de ressursfattige skolenes manglende evne til å tilby en likeverdig utdanning og konsekvensene av den høye arbeidsledigheten blant unge, er grovt undervurdert av politikere og media. Det er derfor nødvendig at lokale foreninger og nettverk selv tar tak i disse problemene, samler opp harde fakta, og stiller konkrete krav som kan mobilisere forstadsfolk for et alternativ til den høyreorienterte politikken.
Det er også sløsing med ressurser at tusenvis av unge voksne järvaboere er arbeidsledige eller i beste fall har midlertidige jobber, når det er desperat mangel på boliger, et stort behov for renovering av eksisterende boliger og underbemanning i skole, barnehage, rekreasjonssentre, ungdomssentre, eldreomsorg, helse- og sosialtjenester.
Kanskje er latinamerikanske metoder, som kasserolleprotester, marsjer og koblinger mellom forstadsprotester og landsdekkende protester nødvendig. Den nye Folkekampanjen for felles velferd mobiliserer mot budsjettkutt og privatisering den 21. september. Det kan bringe nytt håp og inspirasjon.