Sexkjøpsloven fungerer som den skal, i motsetning til legalisering av prostitusjon, som gjør vondt verre.

Foto:  Alain Bachellier

Sosialister bør ha to tanker i hodet samtidig når det gjelder sexkjøp, skriver Andrès Lekanger. Det er vi langt på vei enige i, men vi er nok uenige om hvilke to tanker dette skal være.

For Lekanger bommer når han kritiserer sexkjøpsloven for ikke å løse problemene knyttet til prostituertes behov for penger og volden de blir utsatt for. Det har da heller aldri vært meningen. Lovens oppgave er ikke å løse problemer, som global fattigdom, vold og nød. Lovens aller viktigste mål er å bidra til at færre skal ønske å kjøpe sex.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi det er kombinasjonen av bakmenn og etterspørsel som er de fremste drivkreftene i prostitusjonsindustrien.

Ingen har hevdet at prostitusjon og overgrep mot prostituerte ville fordufte på mirakuløst vis da sexkjøpsloven ble innført. Men ved å forby menn å kjøpe prostituerte, vil prostitusjonen gradvis reduseres, ved at færre menn kjøper sex og færre kvinner utnyttes i prostitusjon.

Og det virker. Sexkjøpsloven fungerer som den skal. Oslo-politiets aksjoner mot menn som kjøper sex har ført til en nedgang i sexkjøp i hovedstaden. Samtidig ser vi at det er flest eldre menn som blir tatt for sexkjøp, heldigvis. Det holdningsskapende arbeidet rettet mot unge gutter som sexkjøpsloven muliggjør, fungerer.

Så må vi også sørge for å ha et verdig og godt hjelpetilbud for de prostituerte, for å følge dem opp og hjelpe dem med å skape et bedre liv for seg selv. Slike tiltak har vært en avgjørende del av kvinnebevegelsens kamp for å få bukt med prostitusjonsindustrien.

I Nederland er erfaringen at legalisert prostitusjon slett ikke fjerner det illegale markedet, nettopp fordi normaliseringen av prostitusjon gjør at flere nederlandske menn anser det som akseptabelt å kjøpe sex. I Nederland er 0,2 prosent av befolkningen prostituerte.

Det kan være at det finnes enkelte prostituerte som verken utsettes for vold eller får senskader eller traumer av prostitusjon, og som tjener gode penger og føler at de har kontroll både over sin egen kropp og situasjonen. Mye tyder likevel på at de er unntaket, og derfor må lovverket ta høyde for at prostituerte i all hovedsak tvinges inn i prostitusjon med tvang, overgrep, nød og rus. Vi trenger lovverket som hindrer at kvinner og menn utnyttes i prostitusjon.

Vi vil at norske og utenlandske kvinner og menn skal slippe et liv i prostitusjon. Og at lovverket klart og tydelig sier fra om at det ikke er greit å kjøpe sex. Det bør ikke være lov å kjøpe seg tilgang til et annet menneskes kropp. Å være mot sexkjøpsloven er å løpe kundenes og industriens ærend. Det er en dårlig strategi for å bedre prostituertes exit-muligheter og levekår.

Vi vil ikke at prostitusjon skal fremstilles som en ufarlig måte å skaffe seg gode penger på, for det er det ikke. Det er ikke slik at prostitusjon var trygt før loven kom, og det er heller ikke nå. Og erfaringer fra land som har legalisert sexkjøp og bordeller viser at det ikke er blitt et yrke som er fritt for vold og skader.

Derfor vil vi ikke bare kjempe for loven, men også styrke tiltak som er til for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Det er disse to tankene vi bør ha i hodet samtidig.

Gina Barstad er leder i Bergen SV, og 2.kandidat til Stortinget for SV i Hordaland.

2 svar på “Et forsvar for sexkjøpsloven”

  1. Herregud for et egoistisk og u-empatisk syn denne fyren har på prostituerte:

    «For Lekanger bommer når han kritiserer sexkjøpsloven for ikke å løse problemene knyttet til prostituertes behov for penger og volden de blir utsatt for. Det har da heller aldri vært meningen. Lovens oppgave er ikke å løse problemer, som global fattigdom, vold og nød. Lovens aller viktigste mål er å bidra til at færre skal ønske å kjøpe sex.

    Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi det er kombinasjonen av bakmenn og etterspørsel som er de fremste drivkreftene i prostitusjonsindustrien.

    Ingen har hevdet at prostitusjon og overgrep mot prostituerte ville fordufte på mirakuløst vis da sexkjøpsloven ble innført. Men ved å forby menn å kjøpe prostituerte, vil prostitusjonen gradvis reduseres, ved at færre menn kjøper sex og færre kvinner utnyttes i prostitusjon.»

    – Så om det blir færre kjøp av sex, så er alt vel. Dette selv om vold, bakmenn, og risikoen for de prostituerte øker? Umoralsk kaller jeg slikt.

    Videre er klokskapen kanskje ikke så stor når det kommer utsagn som: «Samtidig ser vi at det er flest eldre menn som blir tatt for sexkjøp, heldigvis. »

    – At de som tas er gamle, har vel temmelig sikkert mer med deres tekniske forståelse å gjøre enn alder og antall. De yngre er i stand til å skaffe seg prostituerte via internett og krypterte forbindelser der. Sikkert ikke 100% trygt det heller, men dog faller argumentet om alder bort spør du meg.

  2. Jeg tror du misforstår dette LiberalPenguin sier om moraliseringslov. Han innbyr ikke til en debatt om begrepet «moral» ei heller til en debatt om moralen i å stjele fra andre.
    Du har helt rett at det er moralske elementer i begge, men loven om tyveri, er nok neppe kun basert på en moralsk holdning hos lovgiverne. Jeg antar de kikket på hva slags samfunn de ønsket, og fant at provat (og offentlig) eiendomsrett er viktig i et demokrati. Uten eiendomsrett ville det vært anarki, og uten privat eiendomsrett, ville det vært noe ala kommunisme.

    Når det gjelder utsagnet om at sexkjøpsloven kun er en «moraliseringslov», så er det en kommentar til det som ble debattert når loven ble innført. Venstresiden ved SV argumenterte for at loven var til for å hjelpe de prostituerte. Nå sier leder av Bergen SV, Gina Barstad, at hensikten aldri var å hjelpe de prostituerte, men å kun redusere kjøp.

    Tror du ser forskjellen her?

    Mitt personlige ståsted, er at det bør være lov til å kjøpe og selge sex. Men, det må være helt uten tvang. Med tvang mener jeg fysisk tvang.
    Jeg skulle gjerne sett at det også kunne være uten økonomisk tvang, men da må nesten det gjelde alle yrker. Og hvis alle kunne velge om de ville jobbe eller ikke, og uansett ha greit med penger til livets opphold, ville nok mange valgt å ikke jobbe. Dernest ville nok samfunnet slik vi kjenner det i dag, gå til grunne.

    En annen debatt en kan ta om sexjøp, er om det som foregår ved ekteskap. Når en mann (eller kvinne, men vanligvis mann) må betale masse penger til sin kone ved ekteskapsbrudd, er det helt ok. Med eller uten barn i ekteskapet. Hva har da mannen betalt for? Sex? Samvær/selskap? Vask av huset?
    Hvorfor diskuteres sexkjøp med et annet moralsk paradigme enn ekteskap (gitt et det er sex i ekteskapet da). Eller dating hvor den ene part betaler for middager og slikt?

Kommentarer er stengt.