I helga ble Norwegian Defence League jaget fra sin markering i Trondheim.
Foto: Edvard Wølner Bjørnson
På lørdag som var talte jeg under Folkefest mot rasisme. Initiativet til folkefesten ble til fordi Norsk Forsvarsallianse, også kjent som Norwegian Defence League (NDL), varslet en demonstrasjon i byen. NDL er en ytre høyre/ekstremhøyre-gruppering med islam som hovedfiende. Grupperingen har sine røtter i English Defence League (EDL), som tidvis var så store at deres voldshandlinger fikk mye oppmerksomhet. NDL har aldri oppnådd samme oppmerksomhet i Norge.
Jeg opplever at den rådende strategien i Norge er å ikke gi høyreekstremes holdninger særlig oppmerksomhet. Jeg støtter ikke denne strategien. Jeg tror tvert imot at både brune og høyreekstreme holdninger må bli gitt så mye oppmerksomhet som mulig. Men det skal gjøres på en konstruktiv måte. Å vise frem alternativer skal alltid være første mål.
I England har folk lyktes ganske godt i å organisere motstand mot rasismen. Unite against fascism samlet tusenvis av mennesker som troppet opp i gatene når EDL kom for å spre hatet sitt. Slik, og bare slik kan man stoppe hatbevegelser.
«det er ikke krisa i seg selv som skaper høyreekstremismen, det er det at ingen viser frem alternativene»
Et brev til en høyreekstrem
Dette brevet kunne jeg sendt til en bestemt mottaker, men jeg velger i stedet å adressere det til deg som leser denne teksten.
Kjære person. For snart et år siden satt du i et mørkt rom og skrev en tekst i dyp frustrasjon. Teksten var så hatsk at mottakeren endte med å ta anmelde saken, blant annet siden den inneholdt drapstrusler. Teksten angrep personlig engasjement og offentlige utspill. Du var ikke gammel og hentet påfyll fra debatten i samfunnet. Den handlet om det man kalte store utfordringer. Utfordringene var ikke-vestlig innvandring, det var at mennesker med forskjellig bakgrunn bodde sammen, det var at noen mennesker visstnok vokste opp til å bli mer kriminelle enn andre. Du plukket opp samfunnsdebatten på et tidspunkt i livet, og du rettet din frustrasjon mot det som ble pekt på av utfordringer.
Du, kjære person, du tror ikke at det hjelper å skylde på den rådende systemet, og de forskjellene det skaper. Du kjenner problemene med dagens samfunn på kroppen, og du søker løsninger som er rett foran deg. At mennesker lider i den sørlige delen av verden, har ikke noe med din frustrasjon å gjøre. Selv om noen prøver å fortelle deg det.
Systemer og enkeltmennesker
På samme tid som jeg talte på lørdag, raste det en debatt. Den handlet om mennesker som ”kommer utenifra”, og som ”skaper problemer” i dagens Norge. Den angrep tilreisende rom, det slengtes anklager mot hele grupper av flyktninger og tidvis også mot en verdensreligion i sin helhet.
Det var flere stemmer i denne debatten. Det var ikke bare de som ønsker å sende ”alt de definerer som et problem på hodet og rævva ut av landet”. Det var også stemmer som talte for en mer human politikk. De samme la skylda på krisa i Europa for at høyreekstremismen vokser. De så seg frustrerte på systemer. Delvis er jeg også en av dem.
Men det er ikke krisa i seg selv som skaper høyreekstremismen, det er det at ingen viser frem alternativene. Kanskje er alternativene så lite synlige at selv ikke de fremste tenkerne i Europa klarer å se dem. Mangel på alternativer skaper rasisme.
Spådommer eller reelle alternativer
Filosofen og tenkeren Karl Marx kom med spådommer om kapitalismens fall. Han mente at kapitalismen gikk mot en krise som var for stor for den. Resultatet ville være at folket tok makten og arbeidet seg mot et klasseløst samfunn: sosialismen.
150 år senere må vi konkludere med at sosialismen ikke kom på denne måten. I stedet har vi en kapitalisme som er preget av gjentagende kriser. Det tys til mer ekstreme former for ideologi ”for å løse krisene”. Årsaken er at alternativene ikke finnes. Selv i rike, sosialdemokratiske Norge preges vi av krisene. I en slik situasjon tyr noen til rasisme som en slags ”kriseløsning”.
Hvorfor forutså ikke Marx at mekanismene i kapitalismen gjør at man fortsatt i dag benytter seg av falske fiendebilder? Jo, fordi Marx var en uhyre dyktig analytiker, men ikke fullt så dyktig spåmann.
Alternativer krever kontinuerlig arbeid. Vi skal ha med oss Marx’ analyser, og blande inn andre analyser, men først og fremst må vi utvikle egne analyser som er basert på verden i dag.
”Vi må være strenge”
I 2013 strammet myndighetene inn sin politikk mot innvandrere og flyktninger. Norskopplæringen har blitt redusert, mulighetene til å få arbeidstilltatelse for asylsøkere som venter på svar på søknaden sin har blitt innskrenket, og senest for et par uker siden gjorde Oslo kommune et vedtak som vil gjøre det vanskeligere å sove ute i Oslo – et tiltak som i all hovedsak er rettet mot fattige innvandrere. Hholdningen er at man skal stille mer krav. Man skal slå ned på kriminalitet. Man skal vise nulltoleranse.
Disse endringen er kontrollerte: politikerne vet hva de driver med, og de passer seg ofte for å ikke gå for langt. Det skumle er at når staten endrer holdning så drastisk, så følger den norske befolkning med. Denne endringen er ikke kontrollert, og hatet som oppstår, kan gå av skaftet.
Våre løsninger
Løsningen venstresiden har gått over til har vært å spille på rasistenes banehalvdel. Arbeiderpartiet (AP) er et eksempel på at å abdisere i en debatt gjør at folk aksepterer mantraene som blir presentert om innvandrere – hvis de blir presentert lenge nok. AP har også etterhvert fulgt etter og snakker nå det samme språket som Fremskrittspartiet (FrP) gjorde bare for noen år siden.
For å løse dagens utfordringer kan vi ikke kun se til Marx eller andre gamle ideologer. Jeg mener det er rett å ha disse ideologiene i bakhodet, men dagens utfordringer må løses med fremtidens løsninger. Det vil si at vi må utvikle alternativer. Dagens tenkere må slutte med spådommer og profetier, og heller analysere ting slik de er her og nå. Og vi må skrive brev til de som er frustrerte. Slik at de kan bli sett og ikke lenger legger skylda på de svakeste i samfunnet.
Våre svar til NDL må være synliggjøring. Vi må se dem, vi må ta dem for at de er mennesker, men vi skal aldri akseptere deres ideer. Vi skal peke på de faktiske forskjellene i verden. De er ikke mellom Ola og Ali, men mellom kaksene og de som støtter dem på den ene siden og vanlige mennesker på den andre.