Fra 3. til 7. mai 2013 var den 33. ordinære kongressen i LO. LO har nå vedtatt at arbeidslivet må ut av EØS-avtalen. Dessverre ble det også vedtatt at LO går inn for å konsekvensutrede oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
På den årlige Trondheimskonferansen, som arrangeres i slutten av januar i Trondheim av LO i Trondheim, er venstresida i fagbevegelsen i flertall. Det var dessverre ikke tilfelle på LO-kongressen 2013, men LO tok allikevel et museskritt til venstre i løpet av kongressen.
Hvert fjerde år arrangeres det LO-kongress, som er det høyeste besluttende organet i Landsorganisasjonen i Norge (LO), en hovedsammenslutning av i alt 22 fagforbund, som på LO-kongressens første dag hadde 896.000 fagorganiserte medlemmer.
Delseier på EØS
I forkant av LO-kongressen hadde store deler av venstreopposisjonen arbeidet for og argumentert for at LO-kongressen skulle gå inn for å Norge skal si opp hele EØS-avtalen. Norsk Transportarbeiderforbund, som har over 20.000 medlemmer, har vedtatt at de vil si opp EØS-avtalen, og er derfor på linje med Nei til EU, som ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Det var ikke dette som ble det endelige vedtaket på LO-kongressen. Kongressen vedtok denne formuleringa:
«EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingsystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.»
Tap på miljø og bolig
Det ble dessverre flertall på LO-kongressen for å konsekvensutrede oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi var mange som ble skuffet over dette. Naturvernforbundet hadde i forkant av LO-kongressen bedt LO om å støtte kravet om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Natur og Ungdom er også skuffet, og beskylder LO for å gamble med uerstattelige havområder. LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag, som har rundt 50.000 medlemmer, sloss imot åpning for oljevirksomheten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men lyktes ikke. Det er verdt å merke seg at tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla (LO-leder fra 2001 til 2007) gikk ut med støtte til Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i forkant av årets LO-kongress, under hennes 1. mai-tale i Sulitjelma i Nordland.
Jeg og mange andre ble svært skuffet over at LO-kongressen ikke vedtok priskontroll på bolig. Et mindretall i redaksjonskomiteen foreslo å vedta en formulering som Ellen Galaasen fra Fellesorganisasjonen la fram for salen. Det var et lite mindretall av delegatene på LO-kongressen som stemte for formuleringa, som lød slik:
«LO mener det bør vurderes å regulere deler av boligmarkedet gjennom pris- og omsetningsbegrensning. Dette kan forvaltes av boligbyggelagene og bør innrettes mot ungdom og særlige grupper.»
Dette hadde i mine øyne heller ikke vært godt nok, men det ville ha vært et et skritt i riktig retning for arbeidet med å gjenreise en sosial boligpolitikk i Norge. I denne saken la åpenbart flertallet av kongressdelegatene solidaritetstanken på hylla, og vektla istedenfor sine egne umiddelbare og kortsiktige interesser som boligeiere.
Ny LO-ledelse
På LO-kongressen ble det også valgt en ny LO-ledelse, med Gerd Kristiansen som ny leder. Kristiansen kommer fra Fagforbundet, og har bakgrunn som hjelpepleier. Den andre lederkandidaten, Tor-Arne Solbakken, endte opp som 1. nestleder. Forsøket fra flere på å få lederen av LO i Asker og Bærum, Ingunn Strand Johansen, som også er medlem av Rødt, valgt inn i LOs ledelse var mislykket.
I forkant av LO-kongressen sa både Kristiansen og Solbakken at de ikke vil si opp EØS-avtalen. Gerd Kristiansen irriterte dessuten mange tillitsvalgte, ansatte i helsevesenet og lokalsykehusaksjonister da hun på Fagforbundets sykehuskonferanse 2013 «ba om freding av foretaksmodellen» i helsevesenet.
Dette viser at Kristiansen og Solbakken dessverre er på linje med Ap-ledelsen i mange saker hvor Ap-ledelsens politikk står i motsetning til de prinsipper og verdier som tradisjonelt har stått sentralt i arbeiderbevegelsen. Men når valget uansett stod mellom disse to, er jeg likevel fornøyd med at det ble Kristiansen og ikke Solbakken.
Jeg har selv sett Solbakken forsvare den usosiale uførereformen. Solbakken satt dessuten i Rikslønnsnemnda i 2010 og stemte for en kjennelse som svekket sjukepleiernes lønnsforhold og sosiale betingelser i NHO Service-området, sammenlikna med avtalene i offentlig sektor og HSH-området (nå Virke-området).
Med Kristiansen har LO fått en leder som i hvert fall tidligere har vist et engasjement i kampen for retten til heltid, i likelønnsspørsmålet og i forhold til sekstimersdagen. Venstreopposisjonen i LO må uansett ikke ha noen illusjoner om at årets LO-kongress ikke utgjorde mer enn et museskritt til venstre, og at man fortsatt må kjempe knallhardt for en ytterligere venstredreining.
Det er veldig synd at ikke venstreopposisjonen i LO hadde klart å samle seg om en egen kandidat til lederposisjonen i LO. Dette må være et mål for LO-kongressen 2017.
Andre vedtak
På LO-kongressen ble det fremmet forslag om å kutte samarbeidet med Histadrut, en hovedsammenslutning av fagforbund i Israel som diskriminerer palestinere. Dette forslaget ble dessverre nedstemt. Men LO-kongressen vedtok en egen uttalelse om Palestina.
Et forslag om at LO-kongressen ikke skulle bevilge penger til politiske partier ble dessverre ikke vedtatt. For første gang vedtok en LO-kongress å gi pengestøtte til partiet Rødt, en støtte på 200.000 kroner. I denne saken gikk både avtroppende og påtroppende LO-ledelse på et tap på kongressen. LO-kongressen 2013 bevilget også 6 millioner kroner til Arbeiderpartiet, 1,5 millioner kroner til SV og 500.000 kroner til Senterpartiet.
Fagbevegelsens yngste tillitsvalgte kjempet for at LOs sentrale ungdomsutvalg skulle velge representanter med plass i LO-sekretariatet med tale- og forslagsrett i saker som angår ungdom, og kampen deres ble kronet med seier. Jeg kan likevel ikke se at dette veier opp for alderssammensetninga til de faste medlemmene i LO-sekretariatet, som jo også har stemmerett. De yngste LO-medlemmene er fortsatt åpenbart underrepresentert i LOs ledelse.
En god nyhet fra LO-kongressen er at LOs innvandringspolitikk har blitt bedre. LO-kongressen vedtok å opprette et faglig senter for papirløse samt at LO skal jobbe for arbeidstillatelse for mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge. Et veldig viktig og veldig bra vedtak.
Kampen fortsetter
For venstresida i LO er det bare å fortsette arbeidet med å dra LO til venstre, blant annet ved å kjempe for et mer miljøvennlig LO, og fortsette kampen mot alle skadelige EU-direktiv, som for eksempel det såkalte «pasientrettighetsdirektivet» (helsedirektivet) og EUs 4. jernbanedirektiv. Det er synd at LO-kongressen ikke vedtok kompromissløs motstand mot EØS-avtalen, men det er åpenbart at motstanden mot EØS er økende.
LO-kongressen er over, og for øyeblikket foregår det nå tre streiker. Medlemmer av Handel og Kontor i Norge streiker i Asker for tariffavtale ved Forbo Flooring. Videre streiker EL & IT Forbundet-medlemmer for tariffavtale på Atea, en streik som også har blitt utvidet med en sympatistreik . Videre er også Norges Filmforbund i streik. Kort tid etter LO-kongressen var også Widerøes kabinforening i streik. De var den eneste fagforeningen i hele SAS-konsernet som ikke hadde innflytelse på pensjonsordningen de var omfattet av. Lørdag 11. mai var denne streiken over.
Det er veldig viktig å støtte alle slike enkeltkamper. Men den politiske kampen internt i fagbevegelsen er også viktig. Det er fortsatt nødvendig å slåss for full utmelding av EØS, samt krav om folkeavstemning om dette. Helseforetaksmodellen må fortsatt fjernes. Pensjonspolitikken i Norge er fortsatt urettferdig. Og det er mange flere saker som ikke bare går på tariffavtalene, men også handler om hva slags lovverk vi skal ha, som kommer til å bli viktige i tida framover.
Mer langsiktig bør det også være et mål å overbevise så mange fagorganiserte som mulig om behovet for et annet politisk og økonomisk system uten klasseskiller hvor alle har den samme muligheten til å påvirke hvilken retning samfunnsutviklinga skal ha, og at et første skritt på veien må være en sosialistisk republikk i Norge.
For venstreopposisjonen i fagbevegelsen er det bare å brette opp ermene og fortsette kampen. LO-kongressen er viktig, men for fagorganiserte i LO så er den daglige kampen på hver enkelt arbeidsplass, i hver enkelt fagforening, i de lokale LO’ene og i hvert enkelt fagforbund langt viktigere. Kampene i fagbevegelsen må vinnes på grunnplanet, både innenfor og utenfor LO.
…………………………………………..
For mer informasjon om LO-kongressen 2013 gå til RadioRiks sin samleside for LO-kongressen eller nettstedet FriFagbevegelse sin samleside for LO-kongressen 2013