Rettferdighet for Israel og Palestina

Løsning av konflikter forutsetter gjerne et kompromiss hvor begge parter må fire på kravene.

For den som skal ta standpunkt til en konflikt, virker det intuitivt mest saklig å innta et mellomstandpunkt med like mye krav til begge parter. Men er det alltid slik?

I forbindelse med Obamas besøk i Israel, uttaler talsmannen for Netanyahus regjering, Mark Regev:   «For å få en fredsavtale må man selvsagt stille krav også til palestinerne, ikke bare til Israel.»

Det lyder så naturlig og riktig, og går vel hjem hos mange, også i Norge.

OK, tenker jeg, la oss stille de samme krav til begge parter:

– Ingen av partene skal okkupere den andres land

– Ingen av partene skal bygge hus på den andres land

– Ingen av partene skal fengsle den andres innbyggere uten lov og dom

– Ingen av partene skal legge hindringer for den andres næringsvirksomhet, handel osv.

– Ingen av partene skal hindre den andres innbyggere i å forflytte seg og reise fritt

– Ingen av partene skal stjele vannressurser fra den andre

– Osv., osv.

De samme regler for begge parter – det må da være det mest rettferdige!