Det må Angela ha tenkt da hun så de G4S-uniformerte vekterne foran seg i køen.

Det er rett før jul. Jeg er innom kontoret og slår av en prat med sjefen, som i en bisetning nevner at det nok blir G4S som tar over sikkerheten. Førjulsstemninga dabber litt av for mitt vedkommende. Et bilde dukker opp i hodet mitt:

Vi har stilt oss i køen inn til Fornebu Arena. Der er det topp stemning hele veien. Folk gleder seg til å komme inn og se finalen i Melodi Grand Prix. Året er 2009. Vi prøver å ikke opptre som noen gledesdrepere der vi sprer vårt budskap blant folk i den enorme køen. Vi er for musikk, men er mot Israels deltakelse.Vi har ropt og hatt på svære banderoller med «Occupation: Zero Points.»

Nå vil en av oss vil inn og overære konserten. Hun heter Angela med det typisk jødiske Godfrey-Goldstein til etternavn og har kommet en lang vei for å delta i protesten. Kanskje vil hun like gjerne få med seg evenementet, tenker jeg. Kanskje ikke. Grand Prix-låter er neppe denne voksne damen sin greie. Hun er blant i eldste i køen, som jeg selv. Min aktivisme har stort sett gått ut på å bære palestinasjal støtt og stadig. Angela derimot bor i Jerusalem, er policy officer i ICAHD – Den israelske kommiteen mot husødeleggelser, Free Gaza Movement og Machsom Watch. Det siste er en gruppe kvinner som overvåker checkpoints ved Vestbanken og militære rettssaker ut i fra sin motstand mot Israels okkupasjon av palestinske områder. Hun argumenterer engasjert mot Israels apartheid. Etter å ha bodd i Sør-Afrika før det hvite mindretallet mistet makten, burde hun ha et solid sammenligningsgrunnlag.

Helt framme ved sperringene står jeg rett bak henne. Plutselig ser jeg det rykker i kroppen til den gamle damen. G4S står for vaktholdet! Her også! Det visste hun åpenbart ikke om. G4S vet hun imidlertid nok om. Det er den største arbeidsgiveren på Londonbørsen, med over 657.175 ansatte (2011) og operasjoner i 125 land. De drifter kontroversielle asylmottak i Storbritannia og er med på å opprettholde Israels okkupasjon av Palestina ved å levere utstyr og tjenester til ulovlige bosetninger, fengsler, den folkerettsstridige muren og militære kontrollposter.

Derfor skvetter jeg litt, jeg også, da jeg senere ser G4S-merket på jerndøra inn til min arbeidsplass de siste 12 åra. Så spørsmålet går til Kulturetaten i Oslo Kommune. Vil dere følge Universitetet i Oslo sitt eksempel og lempe ut G4S?

Nils Amund Raknerud regner seg som en danna arbeider. Hans omflakkende yrkesliv - innen industri, bygg, spillefilmproduksjon og sist som vaktmester på Deichmanske bibliotek - anser han som research for sine skriverier og forfatterskap. Sjekk www.raknerudvillaen.no