Til høsten er det stortingsvalg. Blåkopi er boka om hvordan Høyre rapper klærne til de svenske Moderaterna for å komme til makten.
Blåkopi, Wegard Harsvik, Res Publica, 2013
Hva handler boka om?
Blåkopi viser hvordan Høyre bruker retorikk, politikk og strategi hentet fra det konservative partiet Moderaterna. I Sverige la disse om retorikken etter å ha tapt flere valg på rad. Problemet var at folk flest ikke kjente velferdsstaten som like knugende og undertrykkende som ledende folk på høyresiden ga uttrykk for. Vanlige folk var stort sett tilfredse med at skattepengene deres ble brukt til et felles universelt utdanningssystem for barna, at foreldrene deres fikk en verdig alderdom og at man hadde en trygghet i bunn dersom sykdom og arbeidsløshet rammet en selv eller ens nærmeste. Ingen marsjerte i gatene for mindre velferd. Boka viser hvordan høyresiden derfor la om språkbruken. Strategien lyktes i Sverige, nå prøver man seg med akkurat samme oppskrift i Norge. Vår fordel er at vi ser hva slags resultater man har fått, med en borgerlig regjering i seks år.
Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
Hva slags konsekvenser høyrepolitikk har hatt i Sverige, etter seks år med borgerlig styre. Vi har fått dramatisk økende forskjeller, sterk økning i arbeidsløsheten og store kommersielle kjeder rykker inn i helse, omsorg og skole. En viktig del av Blåkopi tar for seg den massive privatiseringa i Sverige. Der har det i langt større grad enn i Norge vært lagt til rette for kommersielle selskaper innenfor skole, helse og omsorg. I svenske medier har den ene skandalen etter den andre blitt rullet opp. Blant annet har selskapet Carema pålagt sine ansatte på sykehjem å veie bleiene de eldre bruker, ”for å sikre at bleienes fulle kapasitet blir utnyttet”, som det heter. Kravet om størst mulig inntjening har gått på bekostning av kvalitet og bemanning.
Hvordan forteller du det?
Det har vært viktig å synse minst mulig. Eksemplene er konkrete, både når det gjelder likhetene mellom høyrepartiene i Norden, og hva slags utslag politikken deres gir.
Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
Jeg så behovet for at noen lagde en slik bok – mange hadde enkelthistorier eller et generelt bilde. Noen måtte sette dette i en helhetlig sammenheng. Etter å ha mast om det lenge ble jeg til slutt utfordret av Res Publica til å gjøre jobben selv.
Hva har du selv lært underveis?
Hvor gjennomført profesjonelle høyrepartiene er i sitt arbeid, både i formen på kommunikasjonen, hvor de sier tingene og hvem som sier hva. Og ikke minst ser jeg hvor tette båndene er mellom tenketanker på høyresiden i ulike land – både i Norden, Europa og USA. De er samkjørte i mye større grad enn jeg hadde trodd, og linjene fra de lyseblå i Norden til de dypt mørkeblå i USA er tydelige når man etter hvert finner de samme personene og de samme argumentene mange steder.
Hvilke temaer utelot du?
Jeg kunne ha skrevet mer om hvordan Høyre i Norge vil ha to partier til høyre for seg, som vil dra politikken enda lenger i den retning. Jeg kunne også ha skrevet en del om svensk utenrikspolitikk under Bildt, og hvordan en utenriksminister fra Frp ville trekke i samme retning.
Er det noen andre som har greie på bokas tematikk?
En jeg har lært mye av er Ali Esbati, som har stor kunnskap om forholdene i begge land.
Nevn en annen faglitterær bok/debattbok du vil framheve?
Jared Diamonds «Collaps» er meget tankevekkende, leser nå siste boka til «Black swan»-forfatteren Nassim Taleb, «Anti-fragile».
Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Jeg skulle en gang i tiden skrive hovedoppgave om Kyrre Grepp. Jeg kom aldri så langt at den ble fullført. Men han er en veldig spennende og viktig person tidlig i Arbeiderpartiets historie, med sterke politiske brytninger internt fra 1910 og utover til han døde altfor tidlig i 1922.
Hvilke endringer i samfunnet håper du at boka kan bidra til?
Jeg håper på en mer reell debatt, der Høyre må snakke om politikk og ikke bare kommentere meningsmålinger.