100 år etter at kvinner fikk stemmerett vil mange hevde at feminismen er unødvendig. Jeg er uenig.
Vi har lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn, en overvekt av kvinner ved universitetet og man merker at mannsbevegelser begynner å danne seg i protest mot den voksende feminismen. Unge jenter blir redd for å kalle seg selv en feminist, fordi de ikke vil oppfattes som noe de ikke er: kvinnesjåvinister. Så hvorfor mener vi feminister at feminismen fortsatt trengs, i et så velutvikla land som vårt gode Norge?
I dag er det nok mange som sitter og rister på hodet. Noen fordi de ikke forstår hvorfor vi skal ha feminisme – jeg fordi jeg ikke forstår hvordan noen kan mene det er unødvendig. Av og til lurer jeg på om alle andre er oppvokst i samme samfunn som jeg, eller om jeg er en del av en utskuddsbevegelse. For et år siden mente jeg at feminismen kanskje ikke var nødvendig som feminisme lenger – og at vi kanskje skulle begynne å kalle oss likestillingsforkjempere i stedet. Kanskje ville folk bedre forstå hva vårt mål var dersom vi forandret vårt navn og rykte. Men jeg ønsker ikke å flykte fra min egen identitet fordi andre legger ord i min munn jeg ikke kan stå til ansvar for. Så framfor å fortelle dere hvorfor jeg er feminist, skal jeg fortelle dere hvorfor feminismen fortsatt trengs i Norge, til tross for at vi på papiret er likestilt.
Arbeidslivet
Først kan vi ta utgangspunkt i dette med lønn. Noen av dere har gjerne fått med dere at for hver krone en mann tjener, tjener en kvinne åttifem øre. Andre har gjerne også fått med seg at dette ikke skyldes at kvinner tjener mindre enn menn for likt arbeid, men at dette skyldes at kvinnedominerte yrker er underbetalte i forhold til mannsdominerte yrker. Det stemmer – men hvorfor er det ingen som setter spørsmålstegn ved dette? Jeg opplever å møte argumenter som «kvinner er omsorgspersoner og hører naturlig hjemme i omsorgsyrker». Og det nekter jeg å tro. En liten del av meg håper du ikke tror det heller. Kvinner blir systematisk presset inn i en kjønnsrolle hvor de lærer å bli omsorgsfulle, søte og snille jenter som en dag skal vokse opp og bli en fantastisk husmor. På barneskolen begynner vi å sminke oss, og allerede før det drømmer vi gjerne om å være prinsesser, maler rommet vårt rosa og danser rundt i store kjoler. Og det må være helt greit.
Samtidig fører dette til at alle de som ikke ønsker å male rommet sitt rosa, ikke ønsker å jobbe i omsorgsyrker, og som ikke ønsker å sminke seg, blir utskudd. Jeg tror de fleste kvinner som ikke når helt opp til forventninga kjenner litt på den vonde klumpen av og til. Hører jeg hjemme her, er jeg ikke kvinnelig nok? Hva er galt med meg? Men tilbake til poenget: Kvinner hører hjemme i omsorgsyrker. Men jeg vet at jeg ikke vil bruke resten av livet mitt på å ta vare på andre mennesker, da jeg så vidt klarer å ta vare på meg selv. Er omsorg da arbeidet jeg vil vie resten av livet mitt til å holde på med? Neppe. Kvinner er individer på lik linje med menn, men blir tvunget inn i en gruppe mennesker. En lavt betalt gruppe mennesker. Tror dere at det å være sykepleier er en dans på roser i forhold til det å være ingeniør? Tenk dere litt om nå. Hva med vaskehjelp? De to yrkene jeg har nevnt nå har enormt stor risiko for senskader – likevel ender de opp lavt på lønnsstigen. Og hvis du skal spørre meg hvorfor? Fordi det er kvinnedominerte yrker. Det som skremmer meg mest er debatten: Hvordan tiltrekke seg flere menn som førskolelærere (for å ta et eksempel). Det samme argumentet kommer om og om igjen: Vi må gi dem høyere lønn så yrket er mer attraktivt for menn. Blir ikke dere litt skremt? Litt fornærma til og med? Vi kvinner er ikke verdt å bruke penger på med mindre det er for å verve menn.
Skjønnhetstyranniet
Det var et stort og vanskelig ord som mange av dere sikkert rynka litt på nesen for når dere leste. Hva i huleste er skjønnhetstyranniet? Høres ut som venstresidepropaganda. På mange måter kan det være det – men betyr det egentlig at det er feil? Se ned på armen deres og prøv å press huden litt sammen. Kommer det litt ruklete hud når dere gjør dette? Den huden er også kjent som appelsinhud. Heldigvis for oss fins det mange fantastiske kremer for å bekjempe dette forferdelige fenomenet. Et fenomen som ikke eksisterte før noen laget en medisin mot det. Høres ikke det litt rart ut? Ingen brydde seg om appelsinhud, før reklamene på TV fortalte oss at dette var forferdelig. Har du cellulitter? Går dette utover din hverdag? Går dette egentlig utover min hverdag, burde kanskje folk spurt seg da. I stedet nikket de iherdig uten å egentlig vite hva cellullitter var. Det eneste de visste var at de ville kvittes med det, og det fort. Når noen på TV sier at det er fælt, må det være sant. Vips, der ble alle oppmerksom på alles appelsinhud. Jeg husker fortsatt til min store forferdelse når jeg så på Victoria’s Secret Fashion Show for noen år tilbake og så flekker av appelsinhud på Heidi Klum sitt lår. En del av meg døde den dagen.
Det er her problemet oppstår i sin helhet: Noe lite som ikke er et problem i det hele tatt, blir et problem fordi noen lager et produkt de skal selge. De gir folk dårlig selvtillit, ber folk om å påpeke sine egne feil for å kunne selge dem produkter for problemer som overhodet ikke eksisterer. Du vet de reklameplakatene du går forbi hver gang du er i byen? Kanskje du titter bort på dem og tenker sørgmodig «jeg skulle ønske jeg var så pen», eller «jeg skulle ønske jeg var så tynn». Da kan jeg trøste deg med at det er heldigvis ikke de heller. De aller fleste reklamer for de aller fleste bedrifter er retusjert – det vil si photoshoppa – til det ugjenkjennelige. Det triste er at dette starta som et problem som kun angikk jenter. Vi ser en økende tendens til at skjønnhets-t-rexen kommer krypende opp bak unge gutter nå også, og forteller dem at de er ikke gode nok de heller. Derfor trengs kanskje feminismen enda mer nå når det gjelder akkurat skjønnhetstyranniet. Menn må gjerne være med i kampen, uten at de trenger å definere seg selv som feminister av den grunn. Men å motkjempe feminismen fordi problemet gjelder noen gutter også, hjelper lite. Det man burde gjøre er å skape en samla front som kjemper for samme sak. Eksempelvis det alltid fantastiske Ungdom Mot Retusjert Reklame.
For å blande litt venstresidepropaganda inn i dette: Skjønnhetstyranniet eksisterer fordi vi lever i et samfunn hvor penger er mer verdt enn mennesker. De som skaper produktene vil heller tjene penger enn å se at du har det godt med deg selv. Les den setninga en gang til. Og så en gang til. Derfor trengs feminismen.
Barn og familie
Jeg lever i en tro om at en dag skal jeg gifte meg å få barn. En dag når jeg er ferdig utdanna og har et trygt og stabilt hjem og en mann jeg elsker, da skal jeg slå meg ned og begynne å produsere avkom. Jeg kan ikke snakke for alle feminister, jeg kan kun snakke for meg selv – men hvorfor er det en selvfølge at kvinner ønsker barn? Når en kvinne responderer med at hun helst ikke ønsker barn, blir hun fortalt at det kun er en fase, eller møtt med regelrett sjokktilstand, alt ettersom hvor gammel hun er. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å være 50 og ikke ha lyst på barn. Hvis du hadde møtt en 50 år gammel dame uten barn, hva hadde din første tanke vært? For to år siden hadde min første tanke vært at hun var steril, eller at hun kanskje aldri hadde hatt en mann. Aldri i livet hadde det slått meg at ingen ønska barn. Men slik er det altså. Noen ønsker barn, andre ikke.
Et voksende problem i feminismen i dag er dog at vi ser en holdningsendring som jeg mener er mye til det negative. Ta eksempelvis Inga Marte Thorkildsen sitt meget pinlige intervju på kvinnedagen: ”Man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe – men det er det ikke.” Til det vil jeg si at det skal være like greit å være hjemme med barna som ikke å være det. Derimot skal det tilrettelegges godt fra staten, slik at de som ikke ønsker å være hjemme med barna skal slippe det. Derimot mener jeg at et stort problem i dag er at kvinner er hjemme med barna fordi det er forventa av dem, og ikke nødvendigvis fordi de har lyst. Derfor reagerer feminister. Men like fullt skal det respekteres at kvinner vil være hjemme med barna, like mye som at kvinner ikke vil være hjemme med barna. Vi feminister er bare litt sinte fordi det ikke respekteres at kvinner ikke vil være hjemme med barna under enhver omstendighet. Jeg går ut ifra at når man får barn, så elsker man dem over alt på jord. Det går jeg ut ifra at pappaer gjør også. Hvorfor kan ikke pappaer ha sykefravær fra jobben sin? Fordi mange menn lever i en illusjon om at det arbeidet de gjør er mye viktigere enn kvinnens arbeid.
Nå drar jeg alle under en kam her, men for å oppsummere kort og godt og enkelt: Feminismen handler om at du som kvinne skal få lov å ta de valgene du tar, uten at noen ser rart på deg fordi du er kvinne. Du skal være et individ, på lik linje med alle andre. Dette gjelder også menn – men vi opplever at menn har mye større mulighet til å utfolde seg selv. Jeg vet godt at menn er begrensa i noen saker, eksempelvis at kvinner ofte får foreldreretten – men er ikke det også delvis deres egen feil? Man kan ikke gå rundt og dyrke et bilde av kvinnen som omsorgsperson og seg selv som stor, mandig og viktig for å så trekke det tilbake når ting skjærer seg. Menn må som sagt tidligere gjerne engasjere seg i kampen – men hvorfor tråkke på den kampen som føres? Kompromisser må da være mulig selv om vi er skumle feminister! Jeg lover at vi ikke biter, så lenge dere prøver å forstå. Før heller kampen for deres egen sak framfor å føre en kamp mot oss.
Voldtekt, seksuell trakassering og internetthets
Her kommer kanskje en av mine hjertesaker for tiden. Men hva har voldtekt med feminisme å gjøre? Voldtekt handler om maktfølelse. En kan sitte og fortelle seg selv at å ikke gå i miniskjørt på byen hjelper alt man vil, men voldtekt handler først og fremst om maktforhold og respekt. Det som gjør deg til et offer, er at du er sårbar. Som mulig voldtektsoffer, blir du ansett som svak. Det er et direkte symptom på mangel på respekt. Jeg er fullt klar over at voldtekt også skjer med menn, og det skal ikke bagatelliseres – men i følge politiets statistikk er det flest kvinner – en ganske stor andel kvinner – som blir utsatt for voldtekt. Det forteller meg kun en ting: Kvinner er mye mindre respektert enn menn. Vi er ansett som svake, sårbare og maktløse. Uavhengig av hva vi har på oss.
Har du noen gang opplevd å bli kalt «hore»? Blitt fortalt at du «fortjener å bli såra» fordi du ikke valgte den «snille» gutten når du kunne? Noen gang opplevd at gutter tar og klår på deg mot din vilje, mens alt du kan gjøre er å stå der og le, fordi du ikke vil virke prippen? Still deg i køen. Du er offer for noe som mange andre er offer for, nemlig seksuell trakassering. Gutter mener de har rett på deg og din kropp, og trist men sant, så er vi trent opp til å mene akkurat det samme. Vi blir fortalt at de flørter, og at vi ikke må være så selvhøytidelige. Derfor ender vi opp i en av de mest ubehagelige situasjonene vi kan komme i, når noen legger an på oss på byen når vi ikke er interessert, eller når noen blir for pågående og vi ikke føler vi har muligheten til å si nei. Feminismen trengs fordi det skal være fullt mulig for en jente å si at hun ikke ønsker å bli plukket på mot sin vilje, uten at hun skal oppfattes som selvhøytidelig.
Vi feminister er veldig klar over at menn også blir mobba, vi er veldig klar over at menn også blir konfrontert med sine meninger og vi er veldig klar over at det er kjipt for alle. Men en ting menn aldri opplever, er å bli angrepet kun på grunnlag av deres kjønn når de ytrer seg. Eksempelvis har vi min kjære, fantastiske venninne Tora, som var modig nok til å poste et leserinnlegg om Dreams Showbar (strippeklubb) i avisen. En må mene hva man vil om strippeklubber, der er det også strid innenfor feministiske bevegelser, men når alt kommer til alt er ikke problemet hva hun mener. Problemet er hva hun blir møtt med. Flere, voksne menn, skriver i debattfeltet til en 16 år gammel jente at hun fortjener å bli voldtatt, at hun er stygg, at hun har slapp fitte, at hun er en hore, at hun aldri kommer til å få type – alt som går på hennes utseende og seksualitet for å dempe henne i en debatt, hvor disse mennene tydeligvis føler seg trua. Heldigvis er Tora en sterk og flott jente som forventet noen av disse kommentarene når hun postet innlegget – og vi kan takke feminismen for det. Debatten kunne mistet en fantastisk flott jente.
Hvordan skiller dette seg fra hetsen menn opplever? Har du noen gang sett en mann bli kalt en hore? Per Sandberg er ikke akkurat et syn for øye, men har du noen gang sett noen svare på hans meninger med hvordan han ser ut? Det finnes egendesigna måter å angripe unge jenter som engasjerer seg i samfunnet på, og de brukes aktivt. Ord som er definert som noe kvinnelig, slik at det ikke kan brukes på menn. Det verste jeg noen gang har sett bli brukt mot en mann i en slik debatt er «homo», eller «kvinne». Der har du skjellsorda. Han er en kvinne. Fordi ordet «kvinne» er et skjellsord.
Det var en god artikkel!
Takk for det! Det var en god kommentar!
«..kvinner er omsorgspersoner og hører naturlig hjemme i omsorgsyrker»
Faktisk så vet vi at kvinnen har utviklet seg – evolusjonelt sett, for å fungere- og trives best, i oppgaver som barnepass, husvask og matlaging. Det er liten tvil om at kvinner på mange områder har valgt disse rollene selv. Vi menn kan ikke få skylda for det heller, for kjønnstilpassede roller har alltid eksistert, og de har eksistert av en grunn; som en fin pekepin mot hva som kan være passende for hvert enkelt individ, basert på deres sosiale og fysiske egenskaper. Det er bevist av forskere og eksperter at hjernen til kvinner reagerer annerledes enn menn på svært mange områder. Et eksempel: området i hjernen som er forbundet med omsorg og empati (Cortex insularis) blir aktivert hos kvinner som ser bilder av en baby. Det samme området er nesten ikke aktivt hos menn i det hele tatt når de blir utsatt for de samme visuelle inntrykkene, derimot aktiveres hos de lobus frontalis som har som hovedoppgave å analysere og planlegge.
Så det er en vesentlig forskjell i hvordan menn og kvinner oppfatter verden og elementene i den. Det betyr selvsalgt ikke at kvinner ikke kan velge andre yrker som omfatter andre ting enn omsorg, men det betyr at naturen har gjort et poeng ut av å gjøre oss forskjellige. Hvorfor behandle to så forskjellige kjønn helt likt?
Du bruker vaskehjelp som et eksempel på et underbetalt kvinneyrke. Har det ikke falt deg inn at folk tjener dårligere som vaskehjelp enn ingeniør fordi jobben er enklere å krever nesten ingen opplæring what-so-ever? Tror det har lite med kjønn å gjøre. Sykepleierjobber er ikke særlig underbetalt i forhold til jobben de utfører – lønna tilsvarer vel en helt vanlig jobb etter endt bachelorgrad (3 år), og varierer nok mest i forhold til senioritet i stillinger og midler tildelt sykehusene. Det har nok heller ikke så mye med kjønnsrelaterte spørsmål å gjøre. Lønna varierer i «manneyrker» også. PS. Hvis dere kvinner absolutt vil ut i «manneyrker» så ta utdanningen, søk på jobben, vis at dere er kvalifisert, å slutt å klag over kjønnet deres som om det gir dere noen rett til særbehandling!
«Gutter mener de har rett på deg og din kropp, og trist men sant, så er vi trent opp til å mene akkurat det samme.»
Hva faen er dette for slags påstand? Hadde en mann generalisert dere kvinner på denne måten hadde vi blitt uglesett som sjåvinister og kvinneundertrykkende svin! Men antar det ikke gjelder dere jenter. Jeg er mann, og jeg har aldri ment at jeg har rett på ei jente eller hennes kropp. Jeg kjenner faktisk ingen gutter eller menn som tenker sånn heller. Jeg vet at de finnes, og du vet hvilken leir jeg mener de mannfolka er i. Men det er ikke en vanlig tankegang blandt norske gutter og menn, og at du påstår det ser jeg på som direkte trakkaserende ovenfor mitt kjønn!
«Derfor ender vi opp i en av de mest ubehagelige situasjonene vi kan komme i, når noen legger an på oss på byen når vi ikke er interessert,.»
Hvordan skal menn vite på forhånd om ei jente er interessert eller ikke? Det er helt naturlig at menn prøver seg på damer på byen, og dere burde ta det som et kompliment at vi er villige til å bruke tid å energi på å prøve å møte dere å bli bedre kjent med dere. Ikke alle menn har sex-på-første-date som baktanke når de sier hei til ei jente på byen eller forteller henne at hun har vakre øyne. Selvfølgelig, sier jenta ifra at hun ikke er interessert, så skal mannfolka respektere det. Men vi må nesten legge ann på dere FØR vi kan vite om dere er interessert eller ikke.
Men en ting menn aldri opplever, er å bli angrepet kun på grunnlag av deres kjønn når de ytrer seg.
Blir vi menn aldri angrepet på grunnlag av kjønnet våres når vi ytrer oss? Hvis jeg sier at jeg mener det er en kvinnes naturlige plass i samfunnet å være hjemme med ungene, blir jeg da ikke angrepet som mannsjåvinist for å mene det? Mannsjåvinist har blitt et skjellsord. Og hvis du ikke visste det, så er det å bli kalt «homo» for et heterofil gutt ofte like ille som det er for ei jente å bli kalt «hore» når hun ikke er det. Du generaliserer oss menn som «sterke, store og stødige» — menn som ikke kan bli såret eller skuffet når vi blir trakkasert med ord som «homo» – fordi vi er menn!
Dette er en generaliserende, hyklersk og lite faktabasert mannesjikane, laget av en feminist som prøver hardt å lenge å få oss menn til å forstå at det er på tide vi aksepterer hva som helst fra kvinnefronten, bare så de skal få føle at de har et snev av påvirkningskraft i samfunnet.
Feminismen burde legges i historieskuffen – dere har gjort en god jobb så langt. Alt jeg vil si til slutt er at det var en mannsdominert regjering som ga dere stemmerett – etter at dere ikke klarte det sjøl.
Om du går inn på stemmerettsjubileet.no så kan du lese om de historiske fakta. Bl.a. det at det var kvinner som Gina Krogh og Fredrikke Marie Qvam som på 3 uker, i 1913 samlet inn over 350.000 underskrifter til støtte for kvinners stemmerett. Da forstod den mannlige delen av befolkningen at de ikke kunne ignorere kvinnene lenger. Til sammenligning var det ferre menn osm stemte under unionsoppløsningen. Så det var ikke menn som «gav» oss stemmeretten, det var datidens kvinner som ordnet det.
Om kvinner er skapt for matlaging og barnepass kan man vel like gjerne si at mannen er skapt for jakt og krig, men ikke stort annet? Når det gjelder flere av dagens jobber kan man jo strengt tatt spørre seg om de ligger nærmest matlaging eller jakt? Det å jobbe som økonom eller IT drift kan jo som administrative jobber av ulike typer hevdes å ligge nærmere det klassiske stellet av hjemmet kvinnen driver med fremfor mannens jakt? Man kan også hevde at siden jakt og krigføring er spennende og variablet er mannen strengt tatt ikke skapt for noen moderne jobber, da disse til sammenligning er ganske kjedelige, repetitive, overdrevet trygge og mangler fysisk utfoldelse.
Fantastisk bra skrevet! Du gjorde det lett å forstå, samtidig som du satte spikeren på hode.
»Gutter mener de har rett på deg og din kropp, og trist men sant, så er vi trent opp til å mene akkurat det samme»
Dette stemmer aldeles ikke! Nå vet ikke jeg hva slags uheldige erfaringer du har med menn, men å bruke frekkhetens nådegave til å skrive et slikt utsagn om menn, er for meg helt forksatelig.
Det måtte jeg også påpeke i min lange kommentar til saken. Det er en ufyselig kommentar som trakkaserer menn i et forsøk på å gjøre kvinnen bedre.
Har du noen gang snakket med kvinner / jenter om dette? For dette er faktisk helt rett. Jeg har 51 års erfaring som kvinne, og VET at det er en sannhet.
«dere burde ta det som et kompliment at vi er villige til å bruke tid å energi på å prøve å møte dere å bli bedre kjent med dere» sier LL under her…
Jo da, men da bør dere ta det som et kompliment at vi er villige til å bruke tid på dere også. Dessverre er det mange menn som mener at det automatisk gir rett til sex, og blir direkte ufin når vi sier nei takk. Heldig vis har dette bedret seg mye de siste 30 årene, men jammen er det mange som har den holdningen enda.
At dere – menn – mener det er forkastelig, frekt osv. å skrive slikt betyr at dere mener at det ikke skal omsnakkes. Hvorfor ikke? For kvinner er det faktisk et problem. Snakk med dine kvinnelige bekjente, vær forberedt på å bli skuffet over svarene…
Og alle kvinner anmelder falsk og setter ut falske rykter om menn.
Samme rasjonal.
Anmelder alle kvinner falskt? Falske rykter? Tror menn er like ille når det gjelder falske rykter. Falske anmeldelser er et problem, men det er da langt i fra alle som gjør det. Og en del av de som anmelder har grunn til å anmelde også…
Jeg gidder ikke svare Leo for jeg kjenner ham godt og vet at jeg uansett ikke kommer til å vinne igjennom, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvorfor jeg skrev at menn mener at de har rett på kvinners kropp:
Først kan dere spørre dere selv, alle gutta: Hvor ofte skjer det at folk følger etter meg inn på guttedoen på byn for å prøve å ha sex mot meg mot min vilje?
Jeg vil gå utifra at det skjer ytterst sjelden. Jeg har i hvertfall aldri sett det skje. Derimot skjedde det med meg og en venninne senest forrige helg. Og slikt skjer nesten HVER helg med kvinner. Skjer det hver helg med dere gutter?
For det andre: Friendzoned-prinsippet. Det er filleting, men de er store samfunnsmessig. Menn har en holdning som tilsier at når de møter en kvinne har de automatisk rett til å prøve å ha sex med henne. Dersom de mister den retten klager de, og friendzoned er et perfekt eksempel på nettopp dette.
Et annet eksempel er jo som jeg tok opp i teksten voldtekt. Det er en grunn til at det er flest kvinner som blir voldtatt – og det er en grunn til at de blir voldtatt av menn. Men det føler jeg at jeg har forklart ganske grundig allerede.
Det er greit at dere er menn og at dere ikke egentlig vet hva kvinner tenker når dere legger an på dem på byn, og jeg kan ikke si at jeg snakker for alle kvinner eller alle feminister, men det jeg kan si er at alt er ikke som dere tror. Det er faktisk ikke gøy at folk følger etter deg, går utifra at de kan bli med deg hjem fordi dere har kyssa på en fest, går utifra at det er greit at de gnir seg opp mot deg når du danser med venninnegjengen eller at de kaller deg hore når du har sex med for mange og prippen når du har sex med for få.
Menn har en eierskapsfølelse til kvinners kjønn, og jeg forstår ikke hvordan folk kan utelate å se det. Det handler ikke om at noen prøver å diskriminere menn, og om menn føler seg diskriminert på grunn av det klarer jeg faktisk ikke å synes synd på dem. Om det ikke gjelder dere er dette bare SUPERT, og da er dere prakteksempler på gode mennesker – men det gjelder en stor majoritet, og det er noe jeg tror mange unge jenter vil kjenne seg igjen i. Og i likestilte Norge er dette en tendens som bare blir verre.
En veldig god artikkel 🙂 Jeg er imponert over at en tenåringsjente på vg. skole kan skrive så godt, og være så reflektert. (Vi var det ikke…)
Når Leo Lunde sier at det har vert en naturlig utvikling vi har valgt at vi vil ha omsorgsansvaret – så tror jeg han må tenke seg om en gang til. Hva var alternativet? Mennene lot ikke kvinnene få lov til noe annet. De var fysisk overlegne og det var de som hadde hånden over penger og eiendom. Det er nok ikke en pekepinn på hva den enkelte bør stå for, men et resultat av at menn mente at kvinner ikke dugde til annet – og sørget for at de ikke fikk muligheter til å gjøre annet heller. Les historiebøkene, se på fakta, så ser du også at valgene var ikke så store.
Kvinner og menn er ulikt skapt, og fungerer ulikt både fysisk og psykisk. Og likestilling handler ikke om at alle skal bli menn eller at menn skal bli kvinner, men at vi skal bli sett på som likeverdige mennesker. Da er det jo fint at LL mener vi kan velge andre yrker enn omsorgsgivende… Takker så ydmykest over æren..
Vi vil også at det skal være lik lønn for lik utdannelse. Altså at batchelor skal ha samme lønnsstige og utvikling. Som alle vet er det stor forskjell på sykepleier og ingeniør sin startlønn, selv om studiene er like lange, gir samme lån osv. Det sier noe om at kvinners omsorgsarbeid anses som mindre verd enn mannens ingeniørarbeid. Og kvinner tjener 85 øre av mannens krone.
«Hvis jeg sier at jeg mener det er en kvinnes naturlige plass i samfunnet å være hjemme med ungene, blir jeg da ikke angrepet som mannsjåvinist for å mene det?» LL – Det er mannssjovenistisk å mene det. Og det må være lov å si det også, på samme måte som du avfeier CKK sitt innlegg som feministisk vrøvl.
Men helt seriøst LL – har du noen gang lest et innlegg av en mann der han i stedet for saklige tilbakemeldinger får en harrang med sexsjikane og trusler om vold, voldtekt, sexuell maltraktering mm? Det er det kvinnene blir møtt med. Dette har vert veldig mye fremme i media siste tiden så jeg regner med at folk vet hva det dreier seg om. Og det er faktisk mye verre enn å bli kalt mannssjovenist.