Her er muligheten din til å forstå betydningen av arbeidsmiljøloven. Via en lettlest pamflett på 87 sider, skrevet av Ingrid Wergeland.
I pamfletten er det en rask gjennomgang av historien til norsk arbeidslivslovgivning, gjennomgang av sentrale deler av dagens arbeidsmiljølov og konkrete eksempler hvor tillitsvalgte har brukt arbeidsmiljøloven.
Hva handler pamfletten om?
Forsvar Arbeidsmiljøloven tar for seg de viktigste stridsfeltene i loven, altså paragrafene som er mest truet. Det er at fast jobb skal være norm, arbeidstidsbestemmelser og oppsigelsesvernet. Pamfletten prøver også å si noe om hvordan loven er lønnsmottakerens vern mot det skjeve maktforholdet som er på arbeidsplassen, mellom sjef og ansatt.
Hva er den viktigste informasjonen i pamfletten?
At Arbeidsmiljøloven er truet både innenfra og utenfra. Innenfra i det at den ofte ikke blir fulgt, og at det ved brudd er svært lave straffer. At den trues utenfra dreier seg om trykket fra arbeidsgivere og høyresidepartier om å svekke lovteksten.
Hvordan blir pamflettens hovedinnhold fortalt?
Jeg forteller om de ulike stridsfeltene i loven gjennom møter med personer som har opplevd hvordan loven fungerer i praksis. Det er også noen glimt fra historien tilbake til middelalderen og Lagabøters lov, og historisk gjennomgang av hvordan loven har utviklet seg fra de første fabrikktilsynsloven fra1892 til Arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den fra 1977. Det er også forslag til forbedringer av loven, gjennom å lovfeste retten til heltid.
Hvorfor har Manifest gitt ut denne pamfletten?
Arbeidsmiljøloven er et tema som opptar mange aktive i fagbevegelsen. Det har vi erfart gjennom lengre tid. Denne loven står som fagbevegelsens arvesølv. Samtidig er det en utfordring når det gjelder å formidle hvor heldige vi er som har denne loven. Folk som er ansatt i bedrifter med ryddige forhold, tenker trolig sjelden på loven, mens de i mer uryddige ansettelsesforhold, kanskje ikke ser hvordan loven kan brukes som et redskap til å rydde opp. Det er fundamentale punkter i Arbeidsmiljøloven som er truet om vi får en Høyre-FrP-regjering. Det kan kanskje være lett å tenke at en lov er solid. Det kan kanskje virke lenge siden sist Høyre satt i regjering. Men våren 2005 gjorde daværende Bondevik-regjering det lettere å ansette midlertidig. Takket være sterkt press fra fagbevegelsen og rødgrønn valgseier, ble lovendringen reversert. Men det er all grunn til å forvente at en Høyre-FrP-regjering tar det opp av skuffen igjen, om de kommer i regjering.
Hva har du selv lært underveis i arbeidet med pamfletten?
Særlig de historiske aspektene rundt loven har vært lærerike. Og selve formålsparagrafen, blir jeg alltid blid av å tenke på: at loven skal sikre at arbeidet er helsefremmende og meningsfullt.
Hvilke temaer utelot du?
Kravet om kollektiv søksmålsrett er for eksempel noe vi kunne skrevet om. Samme med normalarbeidsdagen. Jeg har ikke sammenlignet med andre land. Jeg hadde tenkt til å ta med mer informasjon om de ulike partienes partiprogrammer. Dette ble vanskelig fordi flere av dem er i støpeskjeen, samtidig som det har mer for seg å se på hva partier gjør når de har makt enn hva de sier.
Kan du nevne noen som veit mye om pamflettens tematikk?
De mange tillitsvalgte og jurister kan mer om detaljene i loven enn meg. Når det gjelder den mer ideologiske tematikken, vil jeg gjerne trekke fram de noen av kildene i boka, som er enere på sine felt: historieprofessor Knut Kjeldstadli om arbeiderklassens historie, samfunnsmedisiner Ebba Wergeland om sammenhengen mellom folkehelse og arbeidslivet, lagdommer Rune Bård Hansen om arbeidsmiljøkriminalitet og «Arbeidsmiljølovens far» Arbeiderpartipolitiker Torbjørn Berntsen.
Nevn en annen faglittererær bok du vil anbefale andre å lese?
La meg anbefale en perle fra Forlaget Manifest: Deltakerne av Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve. Boka handler om hvordan vi kan få et samfunn med mer demokrati, og hvordan et viktig sted i folks liv, som ikke er preget av demokrati i tilstrekkelig grad, er arbeidslivet. Boka fortelles gjennom mange interessante eksempler, fra Moss til spanske kooperativer.
Hvilken historiske person burde folk vite mer om?
Betsy Kjelsberg (1866-1950) var kvinnesakskvinne, og forkjemper for Fabrikktilsynsloven. Hun var også første kvinnelige fabrikkinspektør (1910-36).
Hvilke konklusjoner burde folk trekke av innholdet i denne pamfletten?
At det er viktig å være fagorganisert og ha en velfungerende klubb, for på best mulig måte å kunne følge opp de kloke ordene i Arbeidsmiljøloven. Og at man må stemme rødgrønt 9. september.