USA har vært i krig nesten sammenhengende de siste 60 åra. I boka Support our troops oppsøker Sarah Salameh amerikanske soldater, krigsveteraner, ververe og soldatenes nærmeste.
Hva er temaet for boka Support our troops – Hvorfor unge amerikanere verver seg til krig?
– Boka handler om hvorfor amerikanske ungdommer verver seg til krig i det 21. århundret.
«Det er jo vanlige folk som kjemper i krig, ikke presidenter.»
Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
– At økonomi og ideologi virker sammen på en særdeles velsmurt måte når amerikansk ungdommer bestemmer seg for å bli soldater. På den ene siden har man et USA med minstelønninger det ikke er mulig å leve av, høy arbeidsledighet, et helsevesen som ikke tar seg av deg med mindre du er forsikret og høyere utdanning som koster penger. Militæret tilbyr fast og anstendig lønn, gratis helseforsikring og de betaler for utdanninga di hvis du vil det når tjenestetida di er over.
På den andre siden har man et perspektiv på soldater og krig som bidrar til å legitimere nær sagt enhver amerikansk militær intervensjon. Og det er her jeg tror at den viktigste nøkkelen til å forstå amerikaneres ”tjenestevillighet” ligger. De ser alle kriger gjennom den samme linsa. De bryr seg skremmende lite om detaljene i hver enkelt krig og fokuserer i stedet nesten utelukkende på overbygget – der regjerer en ide om at frihet og demokrati er de viktigste målene i alle USAs utenrikspolitiske anliggender. At Bush-administrasjonen løy om masseødeleggelsesvåpen i Irak spiller liten rolle, spekulasjoner om oljens rolle like så, for uansett ble Saddam Hussein fjernet fra makten og Irak gjort fritt og demokratisk. En gjenganger var også at irakiske liv ble spart på grunn av USAs invasjon. Det sier mye om hvor sterk linsen de ser gjennom er.
Hvordan forteller du det?
Jeg har samlet på skjebner, og forteller en rekke små historier om mennesker og situasjoner som, forhåpentligvis, til sammen vil gi leseren et inntrykk av hva som rører seg blant helt vanlige amerikanere.
Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
Her må vi spole helt tilbake til 11. september, 2001. Da var jeg 18 år, og terrorangrepet kastet meg inn i voksenverdenen. Jeg ble forferdet over verdenssamfunnet, og ikke minst USAs håndtering av situasjonen, dvs. erklæringen av en Krig mot terror, invasjonen av Afghanistan og senere Irak.
Da jeg i 2007 skulle bestemme meg for hva jeg skulle skrive masteroppgave om i sosialantropologi var dette et naturlig felt å se på. Spørsmålet jeg ble sittende igjen med var dog ikke hva som foregikk i hodet på George W. Bush eller Dick Cheney, men hvorfor i all verden amerikanere på min egen alder var villige til å ofre livet i kriger jeg selv var så sterkt i mot. Det er jo vanlige folk som kjemper i krig, ikke presidenter. Derfor er det vel så viktig å forstå hva som foregår i en liten by i Midtvesten, som det er å forstå intrigene i the West Wing. Da masteroppgaven var levert viste det seg at jeg hadde skrevet om noe som kanskje var interessant for flere enn et par professorer og noen medstudenter. Da syntes jeg det var viktig og riktig å presentere funnene mine i et allment tilgjengelig format.
«Jeg håper at vi en dag vil oppleve at en statsleder erklærer krig, og så er det ingen som gidder å kjempe i den.»
Hva har du selv lært underveis?
At verden er mye mer kompleks enn man kan ane, at det er verdt å lytte til de som vanligvis ikke høres så godt og at man kan lære mye nyttig av folk man er rivende uenig med.
Hvilke temaer utelot du?
Det er en kort bok, dette, så det er nok ganske mye. Samtidig er historiene det bærende elementet her, og jeg har forsøkt å ikke legge inn mer av min egen analyse enn at leseren kan få konkludere litt selv også. Jeg har forsøkt å skrive en bok som er ”åpen” nok til at den kan sette i gang et mangfold av tankeprosesser hos leseren.
Er det noen i Norge som har greie på bokas tematikk (utenom deg selv)?
Det er mange som kan mye om USA og det amerikanske militæret i Norge, men det er ikke meg bekjent at noen andre nordmenn har gjort akkurat det samme som meg; dvs. hoppa over Washington D.C. og utelukkende satt seg ned med vanlige folk for å fange opp hva de mener om utenrikspolitiske anliggender og sin egen rolle oppi alt sammen. Men det finnes reiseskildringer som forteller mye om den amerikanske folkesjela, jeg synes for eksempel at Rett vest (Cape Cod til Big Sur) av Morten A. Strøksnes er veldig god.
Nevn en annen faglitterær bok du vil framheve.
Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer. Den er noe så sjeldent som en beretning om Afghanistan og norske militære styrkers rolle i landet, sett fra øynene til en journalist som i stedet for å akseptere Forsvarets velregisserte versjon av egen innsats, bosatte seg i landet og ble kjent med afghanere og Afghanistan på egen hånd.
Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Jørn Hoel? Ryan Giggs? Rosa Parks? Kjæresten min er flinkere på sånne spørsmål, han hadde sikkert sagt Nelson Mandela.
Hvilke endringer i samfunnet håper du boka kan bidra til?
På 1960-tallet spurte krigsmotstanderne i USA: What if they gave a war and nobody came? Jeg håper at boka mi kan bidra et lite skritt i retning av å forstå hvorfor millioner av mennesker er så villige til å dra ut i krig, og dermed også et lite skritt i retning av hva vi kan gjøre for at de samme menneskene ikke skal være så fryktelig villige. Jeg håper at vi en dag vil oppleve at en statsleder erklærer krig, og så er det ingen som gidder å kjempe i den. Intet mindre!