Kritikken mot de såkalte rektorkontraktene gir resultater, men det er ingen grunn til å sprette champagnen riktig ennå.
I Dagsnytt 18 på onsdag kunne Elisabeth Aspaker melde at Høyre ikke lenger vil innføre rektorkontrakter i norske kommuner etter modell av Osloskolen. Det er strategisk klokt, for dette er ikke noen vinnersak for Høyre – og iallfall ikke en sak som inviterer til samarbeid med KRF, Venstre, AP eller SP. Det kan se ut som om rektorkontraktene har vært ukjente for mange høyrefolk i hovedstaden, for reaksjonene har jo også kommet herfra. Foreldre vil jo tross alt ha innsyn i hvordan skolen styres, og ingen ønsker vel en skole hvor tall og statistikk er viktigere enn unger? I alle fall ønsker man ikke det for egne barn.
I debatt med Aspaker kunne vi se Kristin Halvorsens statssekretær, Elisabeth Dahle, denne gangen på krigsstien. Da hun møtte i samme debattprogram for en måned siden for å snakke om juks i Osloskolen, var hun passiv og usikker. I går gjøv hun løs på Høyres snevre kvalitetsbegrep, noe som er svært gledelig. Jeg skulle likt å høre henne si det samme i møte med Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen!
Selv om faren ser ut til å være avverget, så er det ingen grunn til å sprette champagnen. Oslo kommune har ikke uttalt seg i saken, og det betyr at situasjonen i hovedstaden forblir uendret. Høyre har heller ikke fjernet punktet i partiprogrammet som omhandler rektorkontrakter, men ønsker å kalle dem «utviklingsavtaler». Aspaker gir her et innblikk i en intern programdiskusjon, hvor man innad i Høyre tydeligvis fortsatt går rundt grøten. Kan det være snakk om en personlig utviklingsplan for rektorer, som i prinsippet inneholder det samme som de gamle rektorkontraktene? Er det et forsøk på å gjøre det lovlig å unnta disse avtalene fra offentligheten? Vil man også prøve å styre lærere og inspektører, og angripe deres metodefrihet og handlingsrom? Er det en kontrakt som skal handle om skolen som helhet, eller bare testresultater? Her er Høyres utdanningspolitiske talskvinne uklar og tvetydig. Det er ingen grunn til å tro at dette er noe annet enn «same shit, new wrapping».
Kontraktene i Oslo ønsker altså ingen – men i Stavanger mener Høyre å ha funnet en mal man vil bruke til å styre rektorene. Jeg har ennå ikke sett disse avtalene, men hvis de er bare i nærheten så mangelfulle som Oslokontraktene, så er det likevel grunn til bekymring. Et snevert kunnskapssyn, og troen på at testing av elever er veien til en bedre skole – må ikke vinne fram. Tanken om at hver av landets 428 kommuner skal lage egne mål for innholdet i skolen, er i utgangspunktet et prosjekt som undergraver opplæringslovens formålsparagraf, Stortinget og de demokratiske spillereglene.
Kanskje venstresiden i norsk politikk burde begynne å tenke på å endre formålsparagrafen selv, så slike piratversjoner av norsk skole ikke får bre om seg? Bedre føre var, enn etter snar.