Innstillingen fra Ap’s programkomite om oljeboring i Lofoten viser Jens Stoltenbergs visjon for Norge: Å risikere unike naturverdier for å tilfredsstille oljelobbyen og håpe å fortsette å fylle opp Oljefondet.
Foto: Natur og Ungdom
En vanlig kritikk mot Stoltenberg er at han er bedre som administrator enn som leder – at Norge i de siste årene har vært godt administrert, men at han i løpet av sin snart åtte sammenhengene år som statsminister ikke har kunne pekt ut noen vei for Norge. At han ikke har en visjon man kan ta del i, inspireres av og arbeide for.
Gårdagens vedtak i programkomiteen til Ap viser hva Stoltenbergs visjon er: At Norge skal fortsette som oljenasjon. Koste hva det koste vil. Uten respekt for verken klima, fugleliv eller havmiljø.
Vedtaket understreker Ap-ledelsens forakt for både ny og gammel miljøkunnskap som senest i sommer fastlo at disse områdene er for sårbare for oljevirksomhet. Det kan se ut som om Ap’s visjon for Norge, som sjelden bli mer konkretisert enn ”stø kurs”, rett og slett er å satse på asfaltering av Vestfjorden.
Føre-var-prinsippet er kastet på dør. Nå vil man ta en kalkulert risiko. Stoltenberg liker det, å bruke kalkulatoren. Kan man ikke forvente større visjoner enn det fra et parti med en slik historie?
Dersom oljelobbyen forsetter å vinne i Ap, ser det mørkt ut for både Lofoten, Vesterålen og resten av Arktis etter valget. Men det er fullt mulig at den miljøfiendtlige H/Ap/Frp-alliansen – som også kjempet skulder ved skulder for forurensende gasskraftverk på 90-tallet – nok en gang kan bli slått tilbake av KrF, V, SV, R og MDG.
Og av oss. Opinionen. Velgerne. Det krever at vi miljøvelgere gir Ap beskjed om at klimafiendtlig oljeboring i sårbare områder er uaktuelt.
Det eneste lyspunktet er at ungdommen ved AUF og Eskil Pedersen står fast på at disse sårbare områdene må beskyttes. Takk, og desto større grunn til å støtte ungdomsopprøret mot oljeboring, enten man er ung eller gammel.
Kommentarer er stengt.