Lurer du på hvordan progressiv musikk vil høres ut i 2013? Her er 10 artister å se opp for i året som kommer (og én bonusartist).
De fleste av artistene nevnt i denne artikkelen har allerede gitt ut musikk i eget navn eller i bandsammenhenger. De er altså ikke blodferske stjerneskudd. Musikalsk spenner artistene fra afrikansk og latinamerikansk musikk til funk, hiphop, techno og bassmusikk. Men det er ikke sjangrene i seg selv som er interessante. Mange av artistene representerer progressive og mangfoldige grupper i samfunnet, og de fleste av dem er fortsatt ukjente utenfor sin egen subkultur. Jeg kan ikke garantere at alle vil gi ut musikk i 2013, men kanskje de likevel kommer innom din by?
1. Bassekou Kouyate
Bassekou Kouyate er en av de viktigste griotmusikerne i Vest-Afrika og har til og med blitt nominert til en Grammy. Han er også kjent fra Cuba-Mali-samarbeidsprosjektet Afrocubism. Det nye albumet ble ”political by accident”, da millitæret kuppet kontrollen over Mali samtidig som innspillingen av albumet startet. MLNA tok kontrollen over de nordlige områdene og ga landet navnet Azawad, med mål om å innføre Sharialover. Selv har Kouyate sagt at selv om 90 prosent av Malis befolkning er muslimer, er de mot sharialover og for musikk, livet og feiring av sjelen i landet. Musikken er tradisjonell vest-afrikansk, men produsent Howard Bilerman (Arcade Fire) har kombinert de tradisjonelle instrumentene med el-gitar og trommer. Kouyates kollega, Fatoumata Diawara, har også samlet en supergruppe av maliske musikere hvor Kouyate, Amadou & Mariam, Oumou Sangare, Toumani Diabate og over 40 andre synger for fred i Mali.
2. Dbanj
Helt siden han slo igjennom i Nigeria i 2005, med låta ”Tongolo”, har Dbanj vært en av landets største stemmer sammen med 2face Idibia. I fjor gikk ryktene om at han hadde signert en avtale som president for Def Jam Africa. Ryktene skulle vise seg å være feilaktige da han i stedet signerte en banebrytende multialbumsavtale med Sony Music og gir ut et album i 2013. Dessverre har han mistet mye av særpreget som var i hans første låter. Noen av de afrikanske elementene i musikken er heldigvis med selv om lydbildet låter mer som polert pop. Han regner fortsatt Fela Kuti som en av sine mentorer. Det bør ikke forundre noen om han seiler opp som den største stjernen i Afrika i 2013.
3. French Montana
Selv om denne amerikaneren med marokkansk bakgrunn kanskje ikke er den mest avanserte rapperen der ute har han rappet over noen av de mest innovative ”Trap Music”-produksjonene det siste året. Gjennom en rekke mixtapes har han opparbeidet seg gatekredibilitet og albumet hans blir gitt ut på Bad Boy, MMG og Interscope med Rick Ross og Diddy som ”Executive Producers”. Og ikke minst har musikkidentifiserings-tjenesten Shazam spådd at han vil bli en av de største artistene i år. Og de tar vel sjelden feil, eller? Debutalbumet hans, ”Excuse my French”, vil bli gitt ut i april.
4. Schoolboy Q
Schoolboy Q er medlem av hiphopgruppa Black Hippy som også består av Ab-Soul, Jay Rock og ikke minst fjorårets store rapsensasjon, Kendrick Lamar. Som Lamar gir han ut sitt debutalbum på Interscope Records i år. ”Habits & Contradictions”, utgitt på uavhengige Top Dawg, var et av fjorårets beste rapalbum, ifølge blant annet nettstedet Pitchfork. Schoolboy Q er imidlertid litt røffere og noe mer prangende enn Kendrick Lamar, samtidig som han ikke har en fullt så særegen stemme. Han deltok i 2011 på ASAP Rockys gratisalbum ”LiveLoveA$AP”, og ASAP returnerte tjenesten året etter på Schoolboy Qs ”Hands on the Wheel”.
5. Danny Brown
Rapperen Danny Brown ser ut til å være et av de mest hypede hiphopnavnene i år, og det med god grunn. Stilmessig høres han ut som en blanding av Ol’ Dirty Bastard fra Wu-Tang og Pimp C fra UGK. Man skulle nesten tro han var reinkarnasjonen av begge de to avdøde rapperne. Stilen til Detroit-rapperen ser også ut til å være ganske langt ute, da han mangler en tann og har en hårfrisyre få rappere tør å matche. Og ikke bare det, han har fulgt med i den afro-amerikanske historietimen også. På ”Pac Blood”, fra det forrige albumet hans ”XXX”, namedropper han en viss tidlig 1900-talls Harlempoet og beskriver seg selv som: ”Langston Hughes with a blew fuse and a screw loose”. Danny Brown lanserer nytt album i 2013. Heldigvis er han bekreftet til Øyafestivalen.
6. Dirty Paraffin
Dirty Paraffin, med tilholdsted i Johannesburg, Sør-Afrika, er en gruppe det er verdt å følge med på fremover. I fjor ga de ut EPen D.P.E.P. Innflytelsene deres spenner fra Motown-soul til UK garage, men de sier selv at det de har hørt på hele livet er deep house og afro house. Kombinasjonen hiphop og house er en del av en lang tradisjon i Sør-Afrika kalt kwaito. Dette høres ikke direkte ut som noen av de nevnte sjangrene, selv om elektronikk og rap fortsatt er grunnpilarene. Det har også blitt laget en dokumentar om gruppa som for litt siden ble postet på nettstedet Okayafrica.com. Gruppas ene halvdel, Okmalumkoolkat, er nok ikke noen ny Nas men bidrar også på albumet ”Sebenza”, av produksjonstrioen LV som fusjonerer UK funky og kwaito.
7. Cooly G
Cooly G er produsent, DJ og sanger med tiknytning til sørlige Londons UK funkyscene, som bringer sammen elementer som 4/4-takten fra house, og afro-”broken beats” fra afrobeat. Selv sier hun at hun ikke har så mye med UK funky å gjøre. Musikken som også ofte inkluderer dubstep er desto viktigere å bemerke som en del av det journalist Simon Reynolds kaller ”The Hardcore Continuum” (en ny vri på Amiri Barakas blues continuum). Altså alt som har røtter i det tidlige 90-tallets breakbeat hardcore, (tenk The Prodigy og mindre kjente Shut Up & Dance), senere jungle, drum’ n bass og UK Garage. Jeg må bare si at mye dubstep fra 2012/13 gir meg en vond bismak i munnen. I mange tilfeller er sjangeren misbrukt av mainstream-artister som bruker sjangeren som ”krydder” på egne låter og artister som Skrillex som egentlig har lite med dubstep å gjøre. Cooly G er et unntak i denne sammenhengen.
8. Hashback Hashish
Den New Dehli-baserte produsenten Hashback Hashish (Ashish Sachan) har de to siste årene eller så produsert noe av den råeste technoen du kan tenke deg. Enten han blander techno med indisk sitar og raga-musikk, eller går for en litt tøffere minimal Detroit techno, så svinger dette mer enn det meste innen sjangeren akkurat nå. Plateselskapet Plastik.FM med base i Berlin har også skjønt dette og signet ham etter å ha hørt musikken på Soundcloud-siden hans. Dette har resultert i en rekke selvstendige singler og ett album. I mars skal han til Austin, Texas og bransjetreffet SXSW (South by Southwest), for en showcase og eksponering til bransjefolk.
9. Just a Band
Just a Band har allerede tre album bak seg men er lite kjent utenfor Kenya. De har utviklet seg fra en bakgrunn innen house, dub, funk og disco (noen ganger ikke helt ulikt Daft Punk), til en grenseløs eklektisk stil det er vanskelig å sette fingeren på. Sjelfull vokal, og et overraskende popvennlig lydbilde er noen av ingrediensene i tillegg til innflytelser fra den lokale bengastilen. Just a Band har fått navnet sitt fordi det bare er et av prosjektene til de tre produsentene som står bak. Ellers driver de med visuell kunst, foto, video og DJing, og de gjør alt i D.I.Y.-stilen (Do it Yourself). Deres største suksess har vært videoen til en låt kalt ”Ha-he” som var en parodi eller en slags hyllest til blaxploitationfilmer fra 1970-tallet. Over 500 000 har hittil sett videoen.
10. Family Atlantica
Bandet Family Atlantica binder tre kontinenter sammen. Jack Yglesias, produsent og multiinstrumentalist kjent fra bandet Heliocentrics, hans kone Luzmira Zerpa, poet og musiker fra Venezuela, og perkusjonisten Kwame Crentsil som er halvt nigeriansk og halvt ghanesisk, samarbeider om et album. Albumet har vært under produksjon i fire år og kjente gjester som ethio-jazzens far Mulatu Astatke, gnawamusikeren Nuru Kane, funk- og jazz-trommeslager Malcolm Catto og rumbagruppa Yoruba Andabo, bidrar alle mer eller mindre. Manu Chao har også samarbeidet med bandmedlem Luzmira Zerpa og beskrev henne som den vakreste stemmen på hele festivalen de deltok på.
Bonusartist: D’Angelo
At D’Angelo nå kommer med oppfølgeren til albumet ”voodoo” regnes i soul/funk-kretser som en sensasjon. D’Angelo er den artisten på denne lista jeg var mest usikker på å inkludere, siden han allerede er et såpass godt etablert navn. Han var aktiv i Soulquarians-kollektivet som inkluderte navn som Questlove (The Roots), Jay Dee, Common, James Poyser og Erykah Badu. D’Angelo leverte kanskje denne forsamlingens beste og viktigste album, ”Voodoo”. Tretten år har gått siden den gang, men samarbeidspartner Questlove har allerede sammenlignet det nye albumet med Sly & The Family Stones ”There’s a Riot Goin’ On”.
Boblere: Freddie Gibbs & Madlib, Major Lazer, Araabmuzik, Pusha T, Nite Jewel, The Weeknd, Andre 3000, AlunaGeorge.