Det nytter å si ifra!
Jeg skrev for få dager siden om en flyktningfamilie som fikk tildelt en ubeboelig bolig for seg og sine tre barn, og mitt påfølgende møte med byråkratiet og ansvarsfragmenteringen.
Klokka 0755 i morges ringer telefonen. Igjen gråter far, men denne gangen er det av glede. Familien har fått en ny bolig. Den er ren, den er varm, den har en hyggelig huseier, og det rareste; Huseier forteller at leiligheten har stått tom og ubrukt av mottaket i 9 måneder. Nåvel – ett eller annet menneske i dette byråkratiske, mangehodede ansvarsfraskrivelsestrollet har gjort det nødvendige; Løftet seg ut av «dette er ikke mitt bord», og handlet. For det er mennesker, de som jobber i byråkratiene også.
En glad far (advokat) og mor (økonom) og deres 3 barn (nordmenn uten opphold) kan møte resten av den kalde vinteren med litt husvarme og litt hjertevarme.
Det viktige er å orke å handle, for både oss som medmennesker og for menneskene i byråkratiene. Det nytter å si ifra!