Fransk intervensjon i Mali: Gode kontra Onde?

I motsetning til hva franske politikere utbasunerer, handler neppe den militære intervensjonen om å bekjempe terrorisme.

De siste dagene har våre nyhetsmedier fortalt at Frankrike, støttet av Storbritannia, går inn med militær støtte til regjeringen i Mali. Det bombes og sendes bakkestyrker for å bekjempe opprørere i Nord-Mali. USA hjelper til med etterretning og transport, og Frankrike har bedt USA om å bruke droner. De diktatoriske kongedømmene i Gulfen er bedt om å støtte økonomisk.

President Hollande uttaler at vi må ikke gi terroristene et fristed. Den franske forsvarsministeren sier at ”Vi må utrydde disse terroristene som truer sikkerheten til Mali, Frankrike og Europa”.

Opprørerne stemples som både islamister og terrorister. Det er et narrativ som på en enkel og overbevisende måte forteller at det dreier seg om kampen mellom de Gode og de Onde.

«En trenger neppe være spesielt paranoid for å mene at Vesten fører krig mot muslimer og islam»

Men det finnes også et annet narrativ. Bare i løpet av de siste fire årene har vestlige land bombet og drept muslimer i åtte land (Irak, Afghanistan, Pakistan, Yemen, Libya, Somalia og Filippinene). En trenger neppe være spesielt paranoid for å mene at Vesten fører krig mot muslimer og islam. Og regjeringen i Mali som ba Frankrike om hjelp, er ikke akkurat demokratisk. Den folkevalgte president Touré ble styrtet ved militærkupp for nesten et år siden. Etter press ble det formelle styret overlatt til sivile som slett ikke var folkevalgt, derimot godkjent av Frankrike.

Vi får høre at hensikten er å hindre terrorisme. Men opprørerne hadde hverken utført eller truet med terrorisme før europeernes inngripen. Derimot svarte de på Frankrikes bombing med å true med å slå til i Europa. Og trusselen tas alvorlig – det rapporteres at det nå vrimler av politi ved sentrale steder i Paris.

Vi kan altså konstatere at resultatet til nå er økt fare for terrorisme. Vil så terrorismen utryddes når det er drept et tilstrekkelig antall terrorister? Bombing i fiendeland må alltid baseres på usikker etterretning, så det er forutsigbart at uskyldige drepes samtidig. Dermed blir det flere som vil hate og kjempe mot Vesten. Begrunnelsen for muslimsk terrorisme er jo nettopp Vestens angrep på muslimske land, foruten støtten til Israel. Mye taler for at en ung AUF-er hadde rett, da hun ved angrepet på Afghanistan sa at bombing mot terrorisme er som å slukke brann med bensin (hun het Hadja Tajik).

«det er såpass åpenbart at vestlig bombing øker terroristfaren, ikke reduserer den, at vi bør lete etter andre motiver»

Hermann Göring sa i Nürnberg at det ikke er vanskelig å få befolkningen til å godta en angrepskrig, det er bare å fortelle at man selv vil bli angrepet hvis man ikke slår til. Faren for terrorisme er en velegnet begrunnelse for å legitimere angrepskriger. Men det er såpass åpenbart at vestlig bombing øker terroristfaren, ikke reduserer den, at vi bør lete etter andre motiver.

Frankrike har sterke interesser i sin gamle koloni Mali, hvor næringsliv og infrastruktur er dominert av store franske selskaper. Blant annet er Mali en av verdens største eksportører av uran. Forekomstene ligger i nord der opprørerne har makta. Frankrike har ekstremt mange kjernekraftverk. Det virker derfor ikke urimelig å tro at slike forhold har noe med saken å gjøre.