Tybring Gjedde fører en ‘Norge for nordmenn’-retorikk

Retorikken har vi hørt før, men først nå er scenen satt. Honningen er malt utover, og flokken av journalister og andre suser rett i fella.

Foto: Andres Lombana, Flickr

Det sies på folkemunne at Norge alltid henger ti år etter. Skal vi tro den danske avisen Politikens kulturredaktør, Anita Bay Bundegaard, så stemmer utsagnet for debatten som har herjet de siste dagene. For ti år siden kjørte Dansk Folkeparti samme strategi som FrP gjør nå. Det er ingen grunn til å betvile at FrPs PR-rådgivere har trukket i noen tråder bak kulissene. Det er derfor viktig at vi ikke ter oss som ventet, men heller får et klart bilde av hva det virkelig er Tybring-Gjedde gjør, og sier.

«Taktikken fungerer, fordi den fenger»

Tybring-Gjedde bruker en velkjent taktikk der han prøver å sette en politisk motstander (denne gang Ap) inn i et defensivt hjørne. Slik vil den andre part kunne se svakere ut, for de som allerede heier på bøllen i klassen. Taktikken fungerer, fordi den fenger. FrP får massiv og gratis pressedekning, for vi (les: mediene) liker lite bedre enn en god gammeldags politisk fight.

Nytt under solen er det derimot at FrP i den siste seansen faktisk kaller en spade for en spade. Tybring-Gjedde skriver at det er Arbeiderpartiets feil at nordmenn en dag vil bli minoriteter i eget land. I hans kronikk elaboreres det i mang en setning, at nordmenn kommer i alle utgaver og i alle regnbuens farger. Men hvem stiller det kritiske spørsmålet: hvordan kan alle disse nordmennene på over fem millioner en dag bli minoritet her i landet? Retorikken til FrP er nå blitt direkte farlig. Også fordi de er blitt ærlige. Det krever at norske journalister derfor ikke blir marionetter for PR-strategien til FrP-maskineriet, og stiller mer kritiske spørsmål om Tybring-Gjeddes tekst, enn: «er det fordi Tajik er muslim?».

Under dekke av en ”kulturdebatt” ønsker partiet å advare oss mot et annet parti som har ”sluppet innvandrerne inn”. Retorikken har vi hørt før. Men først nå er scenen satt. Honningen er malt utover, og med flokken av journalister og andre som suser i fella, har FrP klart å skape en orkan av ord hvor vi alle er blitt opphengt i å definere norsk kultur. Og akkurat etter femten linjer om at nordmenn kommer i alle regnbuens farger, kommer den deterministiske advarselen: ”nordmenn vil bli minoritet i eget land”. For det er ikke til å misforstå (både for FrP-tilhengere, og de som ikke er tilhengere) at Tybring-Gjedde mener at nordmenn, etniske norske /nordmenn/, en dag vil bli minoritet i eget land. Dette samsvarer på ingen måte med Tybring-Gjeddes helgardering tidligere i kronikken. Det er derimot en dønn ærlig setning fra et mulig fremtidig regjeringsparti. Et signal vi må ta på alvor, for hva vi kan få mer av etter valget i år.

Fem millioner nordmenn, med statsborgerskap i hus, vil da vitterlig aldri kunne bli minoritet i dette landet. Da må et mirakel slå til på vegne av kosmopolittenes kamp. Det kan dog være en mulighet den dagen de menneskeskapte klimaendringene blir så store at gedigne folkemasser vil migrere, men så tror ikke FrP på at klimaet lider heller. Hva som ligger under advarselen til forfatteren bak del 1 av dette prosjektet (også Tybring-Gjedde), ”Drøm fra Disneyland”, bør alarmere. Vi har kommet tilbake til salen etter pausen, men vi har en anelse om at siste del kun vil være en repetisjon av første akt. Vi har erfart i den senere tid at Tybring-Gjedde er og kan være en direkte og tøff neongul-plakatmann. Spørsmålet er om FrP snart ikke vil ta steget ut og deklamere at Norge er for nordmenn? Det er det eneste som ville gitt publikum den avslutningen de venter. Nordmenn vil kun bli en minoritet i Norge den dagen det er hudfargen som definerer oss som nordmenn i stedet for fargen på passet vårt. Vi håper FrP trer varsomt i valgkampen, for vi vil følge deres retorikk nøye.

Per dags dato forplikter Norge seg til internasjonale avtaler som sier at migrasjonen er en menneskerett, og at vi som stat er forbundet andre stater i organisasjoner, som igjen sikrer oss rettigheter, har plikt til å ta imot emigrerte. Når journalisten Jon Hustad også ganske rett ut skriver at: ”innvandringen truer Norge”, så velger Hustad å se bort ifra våre plikter som en stat. Når han langt på vei støtter Tybring-Gjeddes analyse om at ”nordmenn” vil bli minoritet i Norge, fordi fødselstallene våre er lave, og innvandrerne som kommer hvert år er flere – tror han også på at innvandrer er en konstant identitet som aldri kan bli norsk. Hustad ser og bort fra muligheten til å bli fullverdig norsk. I migrasjonens tidsalder, og den humane ånd, er dette svært alarmerende.

Ungdom Mot Rasisme er bekymret over den massive dekningen som ikke problematiserer disse aspektene i større grad. For vi mener at dette handler ikke om norsk kultur, det handler om en norsk ukultur hvor man aldri kan bli norsk, fordi man er og alltid vil være – en innvandrer. Derfor kan fødselstall, innvandrerregnskap og SSBs beregninger misbrukes til inntekt for en farlig tankegang, hvor en nasjonal kultur kun kan bevares av nasjonens rette borgere, og ikke ”de andre”.

Astrid Meland er en av mange som gjør et forsøk på å definere norsk kultur. Ikke er det kritiske spørsmål til et mulig regjeringsparti i 2013 VG stiller, men heller forslag til tiltak for å bevare den norske kulturen.  Ett av disse konkrete forslagene er å øke kristendomsundervisningen i norsk skole, fordi kristendommen er en del av norsk kultur. Ungdom mot rasisme bestrider ikke at kristendommen er og skal fortsette å være en del av Norges identitet, men vi synes det er merkverdig at en kommentator i en av landets største aviser foreslår at vi går i mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og atter en gang krenker den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens første tilleggsprotokoll, artikkel 2, slik vi ble dømt for i 2006.

I denne debatten gjelder det å ha gangsynet i orden og ikke snuble i skiføret. I 2006 uttalte statsministerkandidat Erna Solberg at: ”nordmann er enhver som har norsk statsborgerskap”. Ungdom mot rasisme stiller seg bak Solbergs definisjon. Vi vil i tiden frem mot Stortingsvalget anbefale partiene ikke å spille på fordommer for å få stemmer. Vi vil ha et samfunn der vi alle er likeverdige statsborgere uansett etnisitet, legning og tro.

Debatten stilnet i Danmark etter et tiår. Ifølge Anita Bay Bundegaard er årsaken at: «den nye regjeringen ikke har det samme fiendebildet og ikke samme dagsorden om å bruke kultur som et politisk instrument som skal avgrense og definere mennesker med en annen religion, rase eller nasjonalitet.» Ungdom Mot Rasisme håper derfor Norge får en slik regjering i 2013 heller enn det motsatte. Da er det vårt ansvar å si ifra om hva vi synes er akseptabelt av våre politikere, og ikke. Derfor utfordrer vi Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til klart å si ifra om hva de mener om FrPs utsagn, som vi ser på som en fortsettelse av prosjektet en Drøm fra Disneyland. Vil denne type fantasibilder få utfolde seg fritt i en mulig regjering, eller vil vrangforestillingen bli konfrontert?